Barbet

Barbeten er en middels stor vannhund fra Frankrike, avlet fram for å hente vilt fra myrer, dammer og elver. Navnet kommer fra det franske ordet barbe, som betyr skjegg, en henvisning til den lange pelsen på snuten. Hele kroppen er dekket av en tett, krøllete til ullen pels, og rasen har rykte på seg for å trives i kaldt og vått vær.

I temperament er barbeten vennlig, kjærlig og intelligent, med et sterkt ønske om å glede eieren sin. Hunder av denne rasen holder seg gjerne tett på familien og knytter sterke bånd til husstanden. Barbeten er en pålitelig følgesvenn og en dyktig apportør, med et jevnt sinn og sterk arbeidsvilje.

Dette er en atletisk rase som trenger jevnlig aktivitet, særlig tilgang til vann og leker som involverer apportering. Voksne hunder lever vanligvis 12 til 14 år. Pelsen feller lite, men filtres lett, så eieren må regne med et reelt stelleansvar gjennom hele hundens liv.

Hvem barbeten passer for

Barbeten passer i en aktiv husstand som kan gi den daglig mosjon og som setter pris på tett følgeskap. Folk som liker svømming, fotturer eller hundesport, vil matche energinivået godt. Rasen er et dårlig valg for eiere som ikke klarer å børste regelmessig, siden den ullete pelsen krever hyppig stell. Fordi rasen knytter seg tett til familien og mistrives med å være alene i lange perioder, fungerer den best der noen er hjemme store deler av dagen.

Barbeten utviklet seg i Frankrike som en arbeidende vannhund med hovedoppgave å hente vannfugl for jegere i myrer og langs elver. Omtaler av ruhårete vannhunder av denne typen finnes i fransk litteratur gjennom flere århundrer, og rasen regnes generelt som en av de eldre europeiske vannhundene.

Den ullete, vannavstøtende pelsen egnet seg for det kalde, fuktige myrlandskapet der hunden arbeidet. Jegere satte pris på barbetens svømmeferdigheter og viljen til å gå ut i kaldt vann gang på gang for å hente nedskutte fugler. Utenom jakt ble hunder av denne typen holdt som vanlige følgesvenner i både bygd og by.

Barbeten nevnes ofte som en bidragsyter til bakgrunnen til flere moderne raser knyttet til vannarbeid og apportering. Fordi føring av avlsregistre for arbeidshunder var uformell store deler av historien, er de nøyaktige linjene ikke fullt dokumentert, og beskrivelser av rasens etterkommere varierer.

Rasens antall falt kraftig gjennom det tjuende århundret, og engasjerte oppdrettere arbeidet senere med å bygge opp bestanden igjen fra et lite utgangspunkt. I dag er barbeten fortsatt uvanlig sammenlignet med etablerte fuglehundraser, og holdes av entusiaster både som familiehund og som arbeids- og sportshund.

Barbeten er en middels stor hund med tilnærmet kvadratiske proporsjoner og en solid bygning som gjenspeiler rasens arbeidsbakgrunn. Hele kroppen er dekket av en tykk pels som varierer fra løse krøller til en tettere, ullen struktur. Håret vokser langt på snuten og danner skjegget rasen har fått navnet sitt fra, og lignende hårvekst faller ofte over øynene. Halen bæres lavt i ro, og den ullete pelsen gir hunden et rundet omriss snarere enn skarpt definerte linjer.

Pels og farger

Barbeten har en enkeltpels uten kort underull, og fellingen er svært begrenset. Håret holder på vann og gjør at hunden tørker saktere enn en glatthåret rase, noe som er en del av grunnen til at den egner seg for arbeid i kaldt vann. Vanlige ensfargede varianter er svart, brun, rødgul, grå og hvit, og enkelte hunder har små hvite flekker på bryst eller poter. Fordi pelsen er tett og krøllet, filtres den lett dersom den ikke børstes, så de fleste eiere klipper den eller holder den i en bearbeidet stand.

Barbeten har et jevnt, godmodig temperament. Den er kjærlig mot familien og holder seg gjerne i nærheten av folkene sine framfor å vandre av gårde alene. Ønsket om å gjøre eieren fornøyd gjør rasen samarbeidsvillig i hverdagen og mottakelig under trening.

Overfor fremmede er den typiske barbeten vennlig snarere enn vaktsom, så den er ikke en naturlig vakthund utover å varsle besøk. Tidlig eksponering for ulike mennesker hjelper hunden å holde seg avslappet i nytt selskap. Med barn er rasen som regel tålmodig og lekelysten, selv om tilsyn er fornuftig med enhver hund rundt små barn.

De fleste barbeter kommer godt overens med andre hunder, særlig ved sosialisering fra valpealder. Den sterke apporteringstrangen gjør at rasen trives med apportlek og vannlek, og er lykkeligst med et fast utløp for denne energien. Uten nok aktivitet eller selskap kan en barbet bli rastløs og utvikle uønsket atferd.

Pelsstell

Den ullete pelsen er den viktigste stelleoppgaven med denne rasen. Planlegg for følgende:

• Børst og gre helt ned til huden flere ganger i uken for å hindre filtdannelse.
• Klipp pelsen jevnlig, eller hold den i bearbeidet stand, for å kontrollere lengden.
• Tørk pelsen grundig etter svømming eller regn, siden fanget fuktighet kan gi hudproblemer.
• Sjekk og rengjør ørene regelmessig, siden hår og hengeører holder på fuktighet.
• Klipp hår rundt øyne og poter ved behov.

Mosjon

Barbeten er atletisk og trenger reell daglig aktivitet:

• Sørg for minst en time mosjon om dagen fordelt på turer og aktiv lek.
• Tilby svømming når det er trygt og tilgjengelig, siden rasen er bygget for vann.
• Bruk apportlek for å dekke arbeidstrangen.
• Legg til treningsleker eller hundesport for mental stimulering.

Miljø

Barbeten tilpasser seg både hus og leilighet så lenge mosjonsbehovet dekkes, og den foretrekker å være nær familien framfor å holdes for seg selv. Den tåler kaldt og vått vær godt takket være pelsen, men varme krever ekstra oppmerksomhet. Fordi rasen knytter tette bånd, fungerer den best der den ikke etterlates alene over lange perioder.

Barbeten trives på et komplett, balansert hundefôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå. Arbeidende og svært aktive hunder trenger mer energi enn hunder som får moderat mosjon, så porsjonene bør tilpasses den enkelte hunden framfor et fast tall. Ferskt vann bør alltid være tilgjengelig, særlig med tanke på hvor mye tid denne rasen kan tilbringe i vann og aktivitet. Følg med på holdet over tid og juster mengden for å holde hunden slank, siden overvekt belaster leddene.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av dagens kalorier, rundt en tidel eller mindre, og reduser måltidsporsjonene på dager med mye godbiter under trening. De fleste barbeter på et komplett fôr trenger ingen ekstra tilskudd. Diskuter eventuelle tilskudd for ledd, hud eller pels med veterinær før de tas i bruk, siden behovet varierer fra hund til hund.

Barbeten er generelt en robust, frisk rase, og en typisk levetid er 12 til 14 år. Som med mange middels store og større hunder kan den rammes av hofteleddsdysplasi og enkelte arvelige øyesykdommer, og hengeørene med det tette håret gjør øreinfeksjoner til et tilbakevendende problem. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene for kjente arvelige lidelser, så kjøpere bør be om å se helsetestresultater for foreldrene.

Forebyggende helsestell

• Hold kjernevaksiner og parasittforebygging oppdatert.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, økt til to ganger i året for eldre hunder.
• Rengjør og tørk ørene rutinemessig, særlig etter svømming.
• Vedlikehold tannhelsen med børsting eller veterinærrengjøring.
• Hold hunden på en sunn vekt for å skåne leddene.

Barbeten lærer raskt og ønsker å arbeide sammen med eieren, så den reagerer godt på tydelig, konsekvent trening. Rasens følsomhet betyr at harde korrigeringer ofte slår feil vei, mens tålmodige, belønningsbaserte metoder får fram den samarbeidsvillige naturen. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og hverdagssituasjoner hjelper hunden til å bli en trygg voksenhund. Fordi rasen har en sterk apporteringstrang, kan apport- og vannarbeid fungere som både mosjon og belønning under trening.

Grunnleggende

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpealderen.
2. Lær navnrespons og en pålitelig innkalling først.
3. Legg til sitt, ligg og bli i korte, hyppige økter.
4. Øv på å gå med løs line før dragning blir en vane.
5. Kanaliser apporteringstrangen inn i strukturert apportlek og, der det er mulig, vannarbeid.
6. Bygg gradvis opp lengre fokus og kommandoer rundt distraksjoner.

Ansvarlig avl av barbet starter med helsetestede voksne hunder som har nådd full fysisk og mental modenhet, som regel godt etter det første leveåret. Oppdrettere tester for hofte- og øyesykdommer før paring, siden dette er de viktigste arvelige bekymringene i rasen. Som hos andre hunder varer drektigheten omtrent ni uker, og kullene er av moderat størrelse.

Valpene vokser opp med tispen, som gir melk og tidlig omsorg, og de begynner avvenning til fast føde i løpet av den andre måneden. Tidlig håndtering og eksponering for lyder og syn i hjemmet i denne perioden støtter opp under det vennlige, jevne temperamentet rasen er kjent for. Valpene blir normalt hos kullet og tispen til de er gamle nok til å flytte til nye hjem, vanligvis rundt åtte uker. Fordi rasen er uvanlig, havner mange interesserte eiere på venteliste hos en anerkjent oppdretter.

Slik går du fram for å registrere en Barbet i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Barbet har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Barbet peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.