Amerikansk staffordshireterrier

American Staffordshire Terrier, gjerne kalt amstaff, er en middels stor hund bygget for styrke og spenst. Rasen har et bredt hode, tydelig kjevemuskulatur og en kompakt, atletisk kropp. Til tross for det kraftfulle ytre beskrives amstaffen ofte som godmodig og trofast mot dem den bor sammen med.

Amstaffen er selvsikker og modig uten å være unødig aggressiv mot mennesker. Godt sosialiserte hunder er som regel vennlige og tolerante, og mange er rolige og tålmodige med barn i egen husstand. Rasen knytter seg tett til familien og trives dårlig med å bli overlatt til seg selv over lengre tid.

Dette er en aktiv hund som trenger fysisk og mental stimulering hver dag. Med konsekvent trening og tidlig sosialisering passer amstaffen inn i mange typer hjem, fra aktive familier til enslige eiere som kan gi den regelmessig mosjon og faste rammer.

Hvem rasen passer for

Amstaffen passer for eiere som kan prioritere tidlig sosialisering, fast og konsekvent trening, og daglig mosjon. Den trives med folk som ønsker en tett, samspillende følgesvenn og som har tid til hunden hver dag. Førstegangseiere kan lykkes med rasen, men veiledning fra en erfaren instruktør er nyttig. Sjekk alltid gjeldende hundelov og lokale forskrifter før du skaffer deg denne eller lignende raser, og ta gjerne kontakt med Norsk Kennel Klub (NKK) for oppdatert informasjon.

Rasens røtter går tilbake til 1800-tallets England, der oppdrettere krysset bulldogger med terriere for å få frem smidige, muskuløse hunder. Disse tidlige bull-and-terrier-typene ble tatt med til Nord-Amerika av innvandrere i løpet av 1800-tallet.

I USA avlet man videre for større størrelse og kraftigere bygning enn den engelske opprinnelsen. Over tid vokste det frem en egen amerikansk linje som skilte seg i proporsjoner fra sine engelske slektninger.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1936, opprinnelig under navnet Staffordshire Terrier. Navnet ble endret til American Staffordshire Terrier i 1972 for å skille den tydelig fra den mindre Staffordshire Bull Terrier, som AKC anerkjente som egen rase.

Gjennom 1900-tallet gikk amstaffen mer og mer over til et liv som familie- og utstillingshund. Moderne avl legger vekt på et stabilt, menneskevennlig sinnelag, samtidig som rasens tradisjonelle styrke og atletiske bygning beholdes.

Amstaffen gir et inntrykk av styrke i forhold til sin størrelse. Den har bred skalle, markert kjevemuskulatur og et mellomlangt snuteparti med tydelig stopp. Kroppen er kompakt og velmuskulert, hviler på solide, rette bein, og hunden beveger seg med merkbar kraft og spenst.

Pels og farger

Pelsen har ett lag, er kort og ligger tett inntil kroppen, noe som gjør stellet enkelt. Et bredt utvalg av farger og mønstre er godkjent. Rasestandarden fraråder pels med mer enn 80 prosent hvitt, samt svart-og-tan og leverfarget pels, selv om hunder med disse mønstrene fortsatt kan være sunne og friske kjæledyr. Ørene kan klippes eller beholdes naturlige, og naturlige ører blir stadig vanligere.

Amstaffen er kjent for lojalitet og sterk tilknytning til husstanden. De fleste hunder er utadvendte og setter pris på menneskelig selskap, og mange er rolige og tålmodige med barn de har vokst opp med. Rasen er selvsikker og modig, og enkelte individer viser et naturlig beskyttende instinkt overfor hjem og familie.

Overfor fremmede er en godt sosialisert amstaff som regel rolig og aksepterende fremfor engstelig eller fiendtlig. Tidlig og jevnlig eksponering for mennesker og situasjoner bidrar til denne stabile reaksjonen. Rasen er intelligent og lærevillig, noe som gjør den mottakelig for trening.

Overfor andre dyr varierer bildet mer. Noen hunder lever fint sammen med andre kjæledyr, mens andre viser reaktivitet mot andre hunder, et trekk som stammer fra rasens historie. Nøye introduksjon, oppfølging og styring rundt ukjente hunder er fornuftig. På grunn av sin styrke og energi trenger amstaffen en eier som gir tydelige rammer og konsekvent ledelse.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig med en myk børste eller stellhanske for å fjerne løshår.
• Bad hunden av og til, omtrent hver én til tre måned eller når den er skitten.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke så de holder seg korte.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, spesielt på hunder med klipte ører.
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen.

Mosjon

• Sett av minst én til to timer aktivitet hver dag.
• Bruk raske turer, jogging, ballkast og dragleker for å bruke opp energien.
• Legg til treningsleker og aktivitetsleker for mental stimulering.
• Hold hunden i bånd eller på et sikkert, inngjerdet område ute blant folk.
• Unngå hard trening i varme, siden det korte snutepartiet og muskelmassen øker risikoen for overoppheting. Om vinteren tåler amstaffen kulde dårlig på grunn av den korte pelsen, så begrens tiden ute i sterk kulde og vurder hundedekken på tur.

Miljø

Amstaffen tilpasser seg både hus og leilighet så lenge den får daglig mosjon og tid sammen med folk. Den er følsom for temperaturekstremer og bør bo innendørs som en del av familien fremfor ute. Et sikkert uteområde med solid gjerde er en fordel, siden rasen er sterk og atletisk, og i lange norske vintre bør uteopphold uansett begrenses av hensyn til kulden.

Gi amstaffen komplett, balansert hundefôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå. Aktive voksne hunder har nytte av fôr med tilstrekkelig protein for å bygge muskulatur, mens mindre aktive hunder trenger færre kalorier for å unngå vektøkning. Del den daglige mengden på to måltider for jevn fordøyelse. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsinntaket, og reduser måltidsporsjonene på dager med mye godbiter. Mange voksne hunder klarer seg fint på vanlig balansert fôr uten tilskudd. Leddtilskudd som glukosamin kan hjelpe enkelte hunder etter hvert som de blir eldre, men innfør alltid tilskudd i samråd med veterinær.

Amstaffen er en robust rase med en typisk levealder på 12 til 16 år. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene for kjente arvelige tilstander, noe som senker risikoen hos valpene. Regelmessig veterinærkontroll, god ernæring og vektkontroll bidrar alle til et langt og friskt liv.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert.
• Sett opp årlige kontroller, med to besøk i året for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å skåne ledd og hjerte.
• Puss tennene jevnlig og avtal tannrens etter veterinærens råd.
• Be oppdretteren om resultater fra hofte-, hjerte- og ataksitester (NCL-A).

Amstaffen er smart, matmotivert og ivrig etter å samarbeide med eieren, noe som gjør den til en dyktig elev. Rasen responderer langt bedre på rolig, konsekvent veiledning enn på hard behandling. Tidlig sosialisering er den viktigste investeringen du kan gjøre, siden eksponering for mennesker, hunder og hverdagssituasjoner i valpetiden former en stabil voksen hund. Fordi rasen er sterk, fortjener bånd-disiplin og pålitelig innkalling oppmerksomhet fra starten.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialiseringen i valpetiden med trygg, positiv eksponering for mennesker, steder og lyder.
2. Lær navnrespons og oppmerksomhet før du går videre til kommandoer.
3. Tren sitt, ligg, bli og en solid innkalling.
4. Øv på løs line tidlig for å håndtere rasens styrke.
5. Legg til strukturerte aktiviteter som lydighet, trikstrening eller agility.
6. Hold øktene korte, hyppige og konsekvente for alle i husstanden.

Ansvarlig avl på amstaff legger vekt på sinnelag og helse. Begge foreldrene bør være fysisk fullvoksne og helsetestet for arvelige tilstander, inkludert hofteevaluering og gentest for cerebellar ataksi. De fleste oppdrettere venter til tispa er minst to år før første kull, slik at hun er ferdig utviklet.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullstørrelsen varierer, med et snitt på rundt fem til ti valper. Tispa klarer som regel valpingen godt, men et rolig, rent rom og veterinær i beredskap er likevel fornuftig.

Valpene bør bli hos tispa og kullsøsknene til de er rundt åtte uker gamle, noe som støtter en sunn sosial utvikling. Tidlig, forsiktig håndtering og eksponering for lyder og mennesker i hjemmet gir valpene et godt utgangspunkt før de flytter til nye hjem.

Slik går du fram for å registrere en Amerikansk staffordshireterrier i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Amerikansk staffordshireterrier har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.