Amerikansk eskimohund

Amerikansk eskimohund er en liten følgesvenn fra spisshundfamilien. Den har et kileformet hode, små, oppreiste ører, en fjærkledd hale som bæres over ryggen, og en tykk, hvit dobbel pels. Til tross for navnet har rasen ingen arktisk arbeidshistorie. Den ble utviklet i USA og finnes i tre størrelsesvarianter: toy, miniature og standard.

Rasen er vennlig, intelligent og svært lett å trene. Amerikanske eskimohunder knytter seg tett til familien sin og følger godt med på det som skjer rundt hjemmet. Denne årvåkenheten gir en pålitelig vakthund. Hunden er også pratsom og varsler gjerne besøk og forandringer i omgivelsene med bjeffing.

Med en typisk levetid på 13 til 15 år passer amerikansk eskimohund for eiere som kan gi den daglig aktivitet og fast trening. Pelsen krever jevnlig børsting, og den intelligente rasen trenger mental stimulering like mye som fysisk mosjon.

Hvem hunden passer for

Rasen passer godt for husstander som ønsker en tett, samspillsvillig følgesvenn og som kan følge opp med daglig mosjon og pelsstell. Kombinasjonen av intelligens og energi betyr at en amerikansk eskimohund som får for lite å gjøre, fort finner på egen underholdning eller bjeffer mer enn nødvendig. Eiere som liker trening, leker og hundesport, får som regel mest ut av rasen.

Amerikansk eskimohund stammer fra hvite spisshunder holdt i Europa, blant annet tysk spids og beslektede nordlige raser. Innvandrere tok hundene med til USA, der de ble brukt som gårds- og følgehunder og satt høyt som vakthunder.

Tidlig på 1900-tallet var rasen kjent i Nord-Amerika under navn knyttet til den tyske spisshund-opprinnelsen. Den antityske stemningen under første verdenskrig fikk eiere og oppdrettere til å ta i bruk navnet amerikansk eskimohund, et navn som har blitt stående siden.

I samme periode ble hvite spisshunder et vanlig syn i omreisende amerikanske sirkus, der den lyse pelsen og den raske læreevnen gjorde dem til populære opptredende. Denne manesjekarrieren bidro til å spre rasen over hele landet.

American Kennel Club anerkjente amerikansk eskimohund i 1995, plasserte den i gruppen Non-Sporting og formaliserte de tre størrelsesvariantene. I dag holdes rasen først og fremst som familiehund, og den er fortsatt sjelden utenfor Nord-Amerika, også i Norge, der de fleste hunder må importeres.

Amerikansk eskimohund har en balansert, kompakt kropp og et revelignende uttrykk. Skallen er lett hvelvet, snuten smalner til en svart eller mørkebrun nese, og de små, trekantede ørene står oppreist. Halen er høyt ansatt og bæres løst krøllet over ryggen, med en rikelig hårdusk.

Det mest kjennetegnende trekket er den stående dobbeltpelsen: en tett underull under et lengre dekkhår som danner en tydelig krage rundt hals og bryst, kraftigere hos hanner.

Pels og farger

Godkjente farger er ren hvit og hvit med kremgul skyggelegging (biscuit). Pelsen krøller seg ikke og ligger ikke flatt mot kroppen. Fordi den tette underullen feller kraftig ved sesongskifte, trenger rasen jevnlig børsting for å holde løs pels under kontroll og hindre filtdannelse bak ørene og på bena.

Amerikansk eskimohund er kjærlig og menneskeorientert og bygger sterke bånd til husstanden sin. Den liker å være med på det som skjer i familien og kan bli engstelig eller rastløs hvis den blir alene over lang tid.

Overfor fremmede er rasen som regel tilbakeholden snarere enn aggressiv, og observerer nykommere før den slapper av. Denne årvåkenheten, sammen med viljen til å bjeffe, gjør rasen til en pålitelig vakthund, men den krever også tidlig bjeffetrening.

De fleste amerikanske eskimohunder kommer godt overens med barn og andre dyr når de er sosialisert som valper. Rasens intelligens er høy, så den lærer raskt og liker å løse oppgaver, men kan også utvikle uheldige vaner hvis den kjeder seg.

Pelsstell

• Børst to til tre ganger i uken, og daglig i perioder med kraftig felling
• Bruk en kardeborste og en underullrake for å nå den tette underullen
• Sjekk bak ørene og hårdusken på bena for filt
• Bad kun ved behov, for hyppig bading fjerner naturlige oljer fra pelsen
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom og sjekk ørene for smuss

Mosjon

• Sørg for 30 til 60 minutter aktivitet daglig, fordelt på turer og lek
• Legg inn treningsleker og aktivitetsballer for mental stimulering
• Vurder hundesport som agility eller lydighet, som passer rasen godt
• Unngå å la hunden gå passiv over lengre perioder, det øker faren for unødig bjeffing

Omgivelser

Amerikansk eskimohund tilpasser seg både hus og leilighet, så lenge den får daglig mosjon og selskap. Den tykke pelsen er godt egnet til kalde, lange norske vintre, men om sommeren bør du sørge for skygge og vann og legge treningsøktene til de kjøligste timene på dagen. Rasen vil helst være nær menneskene sine og trives dårlig som ren utehund.

Amerikansk eskimohund trenger et komplett og balansert kosthold tilpasset livsfase og størrelsesvariant. Fordi rasen spenner fra toy til standard, varierer den daglige mengden mye. Mål opp fôret i stedet for å la skålen stå fremme hele tiden, siden rasen lett legger på seg, og overvekt belaster leddene.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsinntaket, og trekk dem fra den totale fôrmengden. De fleste hunder på et komplett kosthold trenger ingen kosttilskudd, men en veterinær kan anbefale omega-3-fettsyrer for pelsen eller leddtilskudd til eldre hunder. Sørg for tilgang til friskt vann til enhver tid.

Amerikansk eskimohund er gjennomgående en frisk rase med en typisk levetid på 13 til 15 år. Ansvarlige oppdrettere tester avlsdyrene for arvelige øye- og leddlidelser. Som for alle raser bidrar jevnlig veterinærkontroll, vektkontroll og god tannhygiene til et langt liv.

Forebyggende helsearbeid

• Hold grunnvaksinasjon og parasittforebygging oppdatert
• Sett opp årlig kontroll, og to ganger i året for eldre hunder
• Puss tennene jevnlig og avtal tannrens etter veterinærens råd
• Hold hunden slank for å skåne leddene
• Følg opp rutinemessige øyeundersøkelser på grunn av rasens netthinnerisiko

Amerikansk eskimohund er svært intelligent og arbeidsvillig, noe som gjør den til en av de mer lærevillige følgehundrasene. Den lærer kommandoer raskt og liker triks og hundesport. Den samme intelligensen gjør at den kjeder seg av gjentakelse, så hold øktene korte og varierte. Tidlig sosialisering og faste regler hindrer at rasens årvåkenhet utvikler seg til overdreven bjeffing.

Det grunnleggende

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, hunder og nye omgivelser
2. Lær inn en pålitelig navnerespons og innkalling først
3. Legg til grunnkommandoer: sitt, ligg, bli og la det ligge
4. Innfør et stille-signal tidlig for å håndtere bjeffing
5. Bygg gradvis opp varighet og distraksjoner
6. Kanaliser energien inn i en sport som agility eller rallylydighet

Avl på amerikansk eskimohund bør bygge på helsetesting av begge foreldredyrene for hofte-, øye- og knelidelser som er kjent i rasen. Tisper bør som regel ikke pares før de har nådd fysisk og atferdsmessig modenhet, gjerne etter det første leveåret og ofte nærmere to år.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullstørrelsen er moderat, som regel fire til seks valper, der de mindre variantene har en tendens til mindre kull. Tispen klarer normalt valpingen uten hjelp, men mindre tisper bør følges nøye.

Valpene avvennes ved rundt seks til åtte ukers alder. Tidlig håndtering og sosialisering i denne perioden former den vennlige, selvsikre framtoningen rasen er kjent for. Ansvarlige oppdrettere plasserer valpene i hjem som er forberedt på pelsstellet og aktivitetsbehovet rasen krever.

Slik går du fram for å registrere en Amerikansk eskimohund i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Amerikansk eskimohund stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.