Amerikansk-engelsk coonhound

American English Coonhound er en stor løshund utviklet i USA for å spore og jage vaskebjørn og annet vilt over krevende terreng. Rasen stammer fra engelske foxhounds som ble tatt med til de amerikanske koloniene, og ble gjennom generasjoner tilpasset varmere klima og nattejakt. Bygningen er laget for utholdenhet: hunden dekker store avstander i høyt tempo timevis i strekk, og markerer posisjonen sin med et bærende, melodisk gøy som jegeren kan følge i mørket.

Utenfor jaktmarka er dette en omgjengelig og lettlynt hund som trives i selskap og vanligvis kommer godt overens med både folk og andre hunder. Den beholder jakthundens høye energinivå og skarpe nese, så den trenger en oppgave eller rikelig med daglig mosjon for å holde seg rolig. Stemmen som gjør nytte for seg på sporet, kan fort bli til iherdig bjeffing hjemme.

Rasen passer best i en aktiv husstand med plass og tid til lange turer eller løpeturer. Den er vennlig mot fremmede og egner seg sjelden som vakthund, siden den hilser de fleste som en mulig ny venn.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer for folk som jakter, eller som kan tilby daglig, kraftig mosjon og en trygt inngjerdet hage. Nesen og utholdenheten gjør at løs mosjon i åpent terreng er risikabelt, så eieren bør være forberedt på å håndtere sportrangen. Husstander som er følsomme for støy, bør vurdere rasens pratsomme natur før de bestemmer seg.

Rasens røtter ligger hos jakthunder som ble fraktet fra England til de amerikanske koloniene på 1600- og 1700-tallet. Foxhounds og lignende sporhunder var høyt skattet blant de tidlige nybyggerne, blant dem godseiere i Virginia som holdt kobler til jakt. Disse hundene la grunnlaget for flere amerikanske løshundtyper.

Jegere i koloni- og pionertiden trengte hunder som kunne arbeide i varmt, fuktig klima og forfølge vilt som vaskebjørn og rev gjennom tett terreng. Oppdretterne avlet for fart, skarp nese, kraftig stemme og evnen til å løpe i timevis om natten. Etter hvert ble de engelske importhundene formet til en egen amerikansk arbeidshund tilpasset lokalt vilt og klima.

Typen ble en tid gruppert sammen med andre coonhound-raser under brede arbeidskategorier før den ble anerkjent som egen rase. Den bar flere navn gjennom historien, noe som gjenspeiler den engelske opprinnelsen og rollen i jakt på vaskebjørn, og ble registrert av United Kennel Club tidlig på 1900-tallet som arbeidsrase.

American Kennel Club ga American English Coonhound full anerkjennelse i 2011 og plasserte rasen i Hound Group. Den brukes fortsatt først og fremst som jakt- og fieldtrial-hund, med et mindre innslag som familie- og utstillingshund. Rasen er ikke anerkjent av Norsk Kennel Klub, og er svært sjelden å se i Norge.

American English Coonhound er en atletisk, racy løshund bygget for fart og utholdenhet. Kroppen er middels lang med dyp bringekasse, godt hvelvede ribbein og sterke, rette bein. Hodet er bredt med et middels langt snuteparti, og de lange, lavtsittende ørene henger i myke folder. Helhetsinntrykket er av en hardtarbeidende jakthund, ikke en tung en.

Pels og farger

Pelsen er kort og hard nok til å gi et visst vern i kratt, samtidig som den er lett å stelle. Flekkete mønstre er vanlige, der små fargeflekker sprer seg over en hvit bunnfarge. Anerkjente varianter omfatter rød og hvit flekket, blå og hvit flekket og trefarget med flekker, i tillegg til ensfarget rød og hvit og svart og hvit. Halen bæres oppover med en svak krumning og er middels lang.

Dette er en vennlig og utadvendt løshund som vanligvis tar godt imot folk, også fremmede. Den er derfor et dårlig valg som vakthund. Rasen ble avlet for å jakte i kobbel, så den trives som regel i selskap med andre hunder og finner seg til rette i husholdningen når den får nok aktivitet. Overfor barn er den gjerne tålmodig og lekelysten, men størrelsen og energinivået tilsier at yngre barn bør ha tilsyn.

Rasen er årvåken og lar seg lett styre av lukt. Når en hund først har funnet et spor, kan den bli målrettet og overhøre innkalling, så trygt gjerde og bånd er viktig. Stemmen er et kjennetegn: hunden gøyer og hyler høylytt, og dette overføres gjerne til bjeffing hjemme når den kjeder seg eller blir opphisset. Eiere som gir struktur, mosjon og mental stimulering, opplever som regel rasen som kjærlig og grei å ha i hus.

Pelspleie

• Børst den korte pelsen ukentlig med en gummikam eller sporhundhanske for å fjerne løs pels
• Bad kun ved behov, siden pelsen rister av seg mye smuss selv
• Sjekk og rengjør de lange ørene jevnlig, fordi den hengende formen fanger opp fukt og rusk
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke og puss tennene flere ganger i uka

Mosjon

• Sett av minst 60 til 90 minutter kraftig aktivitet daglig, som løping, lange turer eller feltarbeid
• Bruk et trygt inngjerdet område eller sporline, aldri løs hund i åpent terreng
• Tilby luktleker og sporarbeid for å tilfredsstille nesen og redusere unødig bjeffing
• Gi hunden en fast oppgave eller et utløp, for en hund som får for lite mosjon blir høylytt og destruktiv

Bomiljø

American English Coonhound trives best i et hjem med hage og god plass til å bevege seg. Den passer dårlig i små leiligheter med mindre eieren forplikter seg til lange daglige turer, og stemmen kan høres langt inn til naboene. Et høyt, sikkert gjerde er viktig, fordi rasen vil følge et spor over lange avstander.

I norsk klima med lange, kalde vintre bør eieren også tenke på beskyttelse mot kulde: den korte pelsen gir lite isolasjon, så aktive hunder som blir våte i snø eller sludd, bør tørkes og varmes raskt etter tur.

American English Coonhound er en arbeidshund med raskt stoffskifte når den er aktiv, og trenger derfor et komplett og balansert fôr som støtter jevn energitilgang. Velg et kvalitetsfôr laget for aktive, store raser, og juster mengden etter hundens faktiske arbeidsbelastning. En hund som jakter hele helgen trenger mer enn en som hviler hjemme, og fôring etter det høyeste aktivitetsnivået på rolige dager fører til overvekt. Del dagsrasjonen i to måltider for å holde energien jevn og redusere risikoen for mageproblemer.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagens kalorier, noe som er verdt å huske for en matmotivert løshund som brukes i trening. Ferskvann bør alltid være tilgjengelig, særlig etter mosjon. De fleste hunder på et komplett fôr trenger ingen ekstra tilskudd. Spør veterinæren før du gir ledd- eller andre tilskudd, særlig til hardtarbeidende eller eldre hunder.

American English Coonhound regnes som en robust og gjennomgående frisk rase, noe arbeidsbakgrunnen har bidratt til. Vanlig levetid er 11 til 12 år. Som hos de fleste aktive, store hunder fortjener leddhelse og øreomsorg oppmerksomhet, og rasens iver etter å løpe kan føre til kutt, flått og andre skader fra felten som eieren bør sjekke etter turer.

Forebyggende helsearbeid

• Hold grunnvaksinasjoner og parasittforebygging à jour, inkludert flått og lopper for en hund som arbeider mye utendørs
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og gå over til to ganger i året for eldre hunder
• Rengjør og sjekk ørene ukentlig
• Hold en sunn vekt for å skåne leddene
• Puss tennene jevnlig og sørg for god tannhelse

American English Coonhound er intelligent og dyktig, men bærer med seg jakthundens selvstendige trekk, avlet for å arbeide på avstand fra føreren. Den lar seg lett distrahere av lukt og kan overhøre kommandoer på et spor, derfor er tålmodig og konsekvent trening viktig fra valpealder. Korte, motiverende økter fungerer bedre enn lange drilløkter, og matbelønning virker godt på denne sultne, jaktinnstilte rasen. Innkalling er den vanskeligste ferdigheten å gjøre pålitelig, så øv på den tidlig og hold hunden i bånd eller innenfor gjerde der en lukt kan trekke den bort.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialisering og håndtering tidlig, og eksponer valpen for folk, hunder og steder
2. Lær navnereaksjon og oppmerksomhet før du legger til distraksjoner
3. Bygg en sterk innkalling i et inngjerdet område, og beløn rikelig hver gang
4. Øv på løs line-gange, siden nesen drar hunden fremover
5. Legg til lukt- og sporleker for å kanalisere rasens naturlige jaktlyst
6. Trapp opp kommandoene gradvis i mer travle, distraherende omgivelser

Ansvarlig avl av American English Coonhound legger vekt på solid temperament, arbeidsevne og helse. Tispen bør ha oppnådd full fysisk og mental modenhet før parring, som regel i andre leveår og ikke ved første løpetid. Helsescreening av avlsdyr for hofter og øyne er fornuftig med tanke på utfordringer hos store raser. Som ved all hundeavl tilpasses parringen tispens løpetid, og drektighetstiden hos hund er om lag 63 dager fra befruktning.

Kullene er som regel middels til store. Tispen steller valpene gjennom de første ukene, og avvenning starter rundt tre til fire uker og fortsetter mot syv til åtte uker. Tidlig håndtering og eksponering i denne perioden bidrar til trygge, sosiale voksenhunder, noe som stemmer med rasens vennlige natur. Valper fra jaktlinjer viser ofte sterk luktdrift og stemmebruk tidlig, og kjøpere bør regne med en aktiv, pratsom hund.

Slik går du fram for å registrere en Amerikansk-engelsk coonhound i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Amerikansk-engelsk coonhound har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Amerikansk-engelsk coonhound peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.