Airedaleterrier

Airedaleterrieren er den største rasen i terriergruppen, noe som har gitt den kallenavnet terrierkongen. Den rager over de fleste andre terriere, og hannhunder når gjerne 58 centimeter i mankehøyde. Rasen forener terrierens våkenhet og pågangsmot med en kropp stor nok til variert arbeid, fra jakt til vakthold og familieliv.

Rasen ble utviklet i Aire-dalen i Yorkshire, England, opprinnelig for å jage rotter og oter langs elvebredder. Senere fikk den oppgaver innen storviltjakt, politiarbeid og militærtjeneste. Denne brede bruken formet en hund som lærer raskt og takler skiftende oppgaver. Airedalen er intelligent, selvsikker og modig, med et selvstendig sinn eieren bør være forberedt på.

Airedaler er aktive og trenger jevnlig stimulering, både fysisk og mentalt. De knytter sterke bånd til familien og kan virke tilbakeholdne overfor fremmede. Med konsekvent trening og nok mosjon blir de rolige og pålitelige familiehunder.

Hvem rasen passer for

Airedalen passer aktive eiere som kan gi daglig mosjon og løpende trening. Den trives i hjem med sikret uteareal og folk som er til stede store deler av dagen. Førstegangseiere kan lykkes med rasen dersom de satser på tidlig sosialisering og fast, forutsigbar håndtering. Husstander som ønsker en rolig hund med lite stell, bør se etter en annen rase enn denne.

Airedaleterrieren ble utviklet på midten av 1800-tallet i dalen rundt elven Aire i Yorkshire, England. Arbeidsfolk i området ønsket en hund som kunne jakte både på land og i vann. De krysset den gamle engelske svart-og-tan-terrieren med otterhound og trolig andre terriertyper, og fikk fram en større hund med god luktesans, svømmeevne og terrierens pågangsmot.

De tidlige eksemplarene gikk under navn som waterside terrier og bingley terrier. Rasen ble vist fram på lokale landbruksutstillinger fra 1860-årene. Navnet airedaleterrier kom i alminnelig bruk rundt 1879, hentet fra dalen der hundene ble avlet fram.

Rasen fikk større anerkjennelse i tiårene som fulgte. Den engelske kennelklubben registrerte airedalen, og rasen nådde Nord-Amerika før århundreskiftet. Størrelsen og lærevilligheten åpnet for arbeid utover jakt.

Under første verdenskrig tjenestegjorde airedaler som budbringer- og vakthunder, de fraktet meldinger og sporte opp sårede soldater. Rasen ble også brukt i tidlig politiarbeid og i storviltjakt i Afrika og India. Denne innsatsen bygde airedalens rykte som en allsidig arbeidshund.

Airedaleterrieren har en solid, firkantet kroppsform med rak rygg og et langt, flatt hode. Snuten er dyp og kraftig, noe som gir hodet et markert rektangulært preg. Ørene er små og V-formede og faller til siden, mens halen bæres oppadrettet. Helhetsinntrykket er en høy, våken hund bygget for utholdenhet fremfor fart.

Pels og farger

Toppelsen er hard og stri, med en mykere underull under. Standardmønsteret er tan på hode, ører, bein og underside, med en sort eller mørk grizzle sal som dekker rygg og overkropp. Den strie strukturen slipper unna smuss og står imot vann, noe som passet godt til rasens opprinnelige arbeid ved elver. Utstillingshunder håndstrippes ofte for å bevare korrekt tekstur, mens mange hundeeiere heller klipper pelsen. Klipping gjør pelsen mykere over tid og kan lysne fargen.

Airedaleterrieren er selvsikker og intelligent, med en leken og til tider skøyeraktig side. Den knytter tette bånd til familien og er som regel tålmodig og beskyttende overfor barn, selv om størrelsen og energinivået betyr at lek med små barn bør foregå under tilsyn. Rasen er våken og fungerer godt som varslingshund, ofte avventende eller på vakt overfor fremmede helt til den har vurdert dem som trygge.

Overfor andre hunder kan airedalen være påståelig, særlig mot hunder av samme kjønn, og terrierarven gir den et sterkt jaktinstinkt mot små dyr. Tidlig sosialisering med andre kjæledyr demper konflikter, men det er lurt å vise forsiktighet rundt små selskapsdyr. Rasen er selvstendig og kan være stabein, så den svarer best på eiere som setter klare, forutsigbare grenser. En airedale som kjeder seg eller får for lite mosjon, kan begynne å grave, tygge eller bjeffe, så den trenger både fysisk aktivitet og mental stimulering for å trives.

Airedaleterrieren feller lite, men den strie pelsen trenger jevnlig stell for å holde seg sunn og beholde riktig tekstur.

Pelsstell

• Børst pelsen to til tre ganger i uken for å fjerne løs pels og hindre floker
• Håndstripp pelsen noen ganger i året for å bevare den strie teksturen, eller klipp den hver 6. til 8. uke for et mykere og enklere stell
• Trim rundt øyne, ører og poter etter behov
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, siden de nedhengende ørene kan holde på fuktighet
• Puss tennene flere ganger i uken og klipp klørne med noen ukers mellomrom

Mosjon

• Sørg for minst 60 til 90 minutter aktivitet hver dag
• Kombiner turer med løs mosjon i et sikret område der det er tillatt
• Legg til apportering, svømming eller taudrag for å bruke rasens pågangsmot
• Ta med treningslek og søkearbeid for mental stimulering

Miljø

Airedalen trives både i forstadsstrøk og på landet, så lenge hagen er godt gjerdet inn. Den kan bo i leilighet dersom den får nok daglig mosjon, men energinivået og tendensen til å bjeffe gjør et roligere og romsligere sted enklere å håndtere. Gjerdet bør være solid og høyt, for rasen kan grave og er atletisk nok til å klatre over lave hindringer.

Airedaleterrieren trenger et komplett og balansert kosthold tilpasset størrelse og aktivitetsnivå. En aktiv voksen hund gjør det bra på fôr av god kvalitet med nok protein til å støtte muskulaturen. Porsjonsstørrelsen avhenger av alder, vekt og mosjonsmengde, så juster mengden slik at hunden holder en slank og veltrent kroppsform. Du bør kjenne ribbeina uten å trykke hardt.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket for å unngå overvekt. Bruk små, magre godbiter til trening. De fleste airedaler på et komplett kommersielt fôr trenger ingen tilskudd, men en veterinær kan anbefale leddstøtte for eldre eller store, aktive hunder. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann, særlig etter mosjon.

Airedaleterrieren er en generelt frisk rase med en typisk levealder på 11 til 14 år. Som hos de fleste store hunder kan ledd- og fordøyelsesproblemer forekomme, og den strie pelsen kan utvikle hudtilstander. Kjøp fra en oppdretter som helsetester avlsdyrene, og jevnlige veterinærbesøk, reduserer risikoen for arvelige sykdommer.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og to ganger i året for eldre hunder
• Hold en slank kroppsvekt for å skjerme leddene
• Puss tennene jevnlig og avtal tannkontroller
• Velg en oppdretter som helsetester for hofte- og øyetilstander

Airedaleterrieren lærer raskt og liker å ha en oppgave, noe som gjør den dyktig innen lydighet, agility, søkearbeid og andre aktiviteter. Den samme intelligensen kommer med et selvstendig og til tider stabeint drag, så den kan teste grenser og miste interessen for repetitive øvelser. Korte, varierte og positive økter holder oppmerksomheten best. Tidlig sosialisering med mennesker, andre hunder og hverdagslige situasjoner er viktig, ettersom rasen kan bli påståelig og skeptisk hvis den ikke får møte et bredt spekter av opplevelser som ung.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og grunnleggende følgsomhet i valpetiden
2. Lær inn kjernekommandoer: sitt, bli, kom og gange i bånd
3. Hold øktene korte og avslutt med noe som lykkes
4. Bruk samme regler for alle i husstanden
5. Bygg en pålitelig innkalling før du slipper hunden løs
6. Legg til viderekommende øvelser som agility eller søkelek for å bruke energien

Ansvarlig avl på airedaleterrier starter med helsetestede foreldredyr som har stabilt temperament og samsvarer med rasestandarden. Hunder bør nå fysisk og atferdsmessig modenhet før de brukes i avl, som regel rundt 18 til 24 måneder, i stedet for å bli paret ved første løping. Helsetesting for hofte- og øyetilstander samt skjoldbruskkjertelfunksjon bidrar til å redusere arvelige problemer i kullet.

Drektigheten varer om lag 63 dager. Airedalekull er ofte store, gjerne 7 til 9 valper, men dette varierer fra tispe til tispe. Tispen trenger økt, ernæringsrik kost gjennom siste del av drektigheten og under diegivning. Valpingen bør foregå på et rent og rolig sted, og en veterinær bør være tilgjengelig i tilfelle komplikasjoner, gitt kullstørrelsen.

Valpene bør bli hos tispen og kullsøsknene til de er minst 8 uker gamle. Tidlig håndtering, forsiktig eksponering for hverdagslyder og gradvis sosialisering i de første ukene bidrar til trygge og velfungerende voksne hunder. Kommende oppdrettere bør være forberedt på tiden, kostnadene og ansvaret som følger med å fore opp et stort terrierkull og finne egnede hjem til valpene.

Slik går du fram for å registrere en Airedaleterrier i Norge

Legg inn navnet på din Airedaleterrier, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

De femten sifrene under pelsen på din Airedaleterrier peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.