Welsummer

Welsummer er en tosidig nyttehøne utviklet i Nederland tidlig på 1900-tallet. Rasen er lett til middels stor: hønene veier omkring 2 til 2,7 kilo, hanene rundt 2,7 til 3,2 kilo. Fjørfeholdere verdsetter rasen fremfor alt for eggene, som har en dyp murstein-brun farge og ofte er flekket med mørkere prikker. Det er denne eggfargen som har gjort Welsummer kjent langt utenfor Nederlands grenser.

Welsummer-høns er ivrige etter å lete seg fram til mat, og trives best med god plass til å streife rundt. De er årvåkne og følger med på omgivelsene, men lar seg likevel håndtere rolig og opptrer stødig rundt mennesker. En høne legger omtrent 160 til 200 egg i året, med best produksjon de to første sesongene. Eggfargen er mørkest tidlig i en verpeperiode og blekner noe etter hvert som perioden går.

Hanen i denne rasen er selve bildet på den klassiske gårdstuppen, med kropp i dyp rødt og brunt, sort bryst og oppreist holdning. Begge kjønn har enkel kam og rene, ufjærete gule ben.

Hvem passer rasen for

Welsummer passer for dem som ønsker en hardfør høne med godt lynne, og som setter eggfarge høyere enn maksimal eggproduksjon. Rasen fungerer godt i hager og på mindre gårdsbruk der flokken kan streife fritt. Den som vil ha en rolig, lettstelt høne og ikke er avhengig av høyest mulig produksjon, finner i Welsummer en god match. Rasen passer dårligere for dem som trenger flest mulig egg, eller som holder fugler på svært trangt rom uten aktivisering.

Rasen har navn etter landsbyen Welsum i Gelderland-regionen i det østlige Nederland. Den ble utviklet i de første tiårene av 1900-tallet av lokale fjørfeholdere som krysset flere eksisterende raser for å skape en produktiv gårdshøne med tydelig mørke egg.

Grunnstammen regnes vanligvis for å omfatte Partridge Cochin, Partridge Wyandotte, Partridge Leghorn, Barnevelder og Rhode Island Red. Over flere generasjoner avlet oppdretterne målrettet på den dype brune eggfargen og på jevn verping.

Welsummer ble vist fram for et bredere publikum på landbruksutstillinger på 1920-tallet, og de mørke eggene bidro til å vekke interesse for rasen i store deler av Europa, og senere i Storbritannia og Nord-Amerika. Etterpå ble det utviklet en dvergvariant som følger samme type og farge som storrasen.

Siden rasen ble skapt, har Welsummer blitt holdt både som praktisk verpehøne og som utstillingsfugl. Utseendet, særlig den rapmønstrede hønen og den fargesterke hanen, har gjort at rasen fortsatt er et kjent innslag i fjørferasestandarder og på småbruk.

Welsummer har en bred, fyldig kropp som bæres relativt oppreist, noe som gir fuglen et selvsikkert uttrykk. Hodet har en middels stor enkel kam, røde ørelapper og røde kinnlapper. Benene er rene, uten fjær, og gule i fargen, og hver fot har fire tær. Nebbet er gult til hornfarget.

Fjærdrakt og farger

Hønen bærer det rapfargede mønsteret rasen er mest kjent for. Kroppen er varm rødbrun, hver fjær fint sprutet, med gyllenbrun halskrage stripet i sort og laksefarget bryst. Hanen skiller seg tydeligere ut, med dyp rødbrun rygg og skuldre, gyllen halskrage og sal, samt sort bryst og hale som ofte har et grønt skjær. Begge kjønn har myke brune nyanser fremfor harde, skarpe tegninger. Det finnes en dvergvariant med samme fargemønster i mindre størrelse.

Welsummer er kjent for et vennlig, jevnt gemytt. Fuglene er som regel rolige overfor eierne sine og tåler håndtering godt. Dette er et fornuftig valg for familier og for dem som er nye i hønsehold. De er ikke lettskremte slik enkelte lette verperaser kan være.

Samtidig er dette aktive, våkne fugler. De leter ivrig etter mat og holder øye med omgivelsene, og de merker raskt om et rovdyr nærmer seg. Hanene er ofte vaktsomme og beskyttende overfor flokken, uten å være unormalt aggressive.

I en blandet flokk finner Welsummer som regel sin plass uten problemer, og havner sjelden øverst eller nederst i rangordenen med tvang. Hønene ruger ikke sterkt, så de slutter sjelden å verpe for å ruge på egg. De er moderate i stemmebruk: til stede og pratsomme, men ikke blant de høyest ropende rasene.

Welsummer er en robust rase som takler kjølig, fuktig vær godt, noe som gjenspeiler den nederlandske opprinnelsen. Det daglige stellet dreier seg om rent hønsehus, ferskt vann, trygg plass til å streife på og jevnlig sjekk av fuglene og miljøet deres.

Pleie

• Sjekk ben og føtter for kalkbeinmidd, og hold vagler rene
• Se etter lus og rød fjærmidd i fjærdrakten og rundt kloakkåpningen, særlig i varme måneder
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan stelle seg selv
• Klipp klør eller nebb bare hvis de blir for lange, noe som er uvanlig hos aktive fugler

Mosjon

• Gi daglig tilgang til frittgang eller luftegård, siden rasen liker å lete etter mat
• Sørg for minst 1 kvadratmeter luftegård per fugl, gjerne mer
• Strø ut korn og grønnsaker og sett opp vagler for å holde fuglene aktive
• Bruk gjerde eller nett, for Welsummer er årvåkne, men kan likevel falle offer for rovdyr

Miljø

Welsummer tåler kulde bedre enn ekstrem varme. Sørg for et trekkfritt, godt ventilert hønsehus med tørr strø og reirkasser. I varmt vær trenger fuglene skygge og jevn tilgang på vann. Den enkle kammen kan være utsatt for frostskader i sterk kulde, så hold hønsehuset tørt og fritt for fukt i stedet for tett lukket og fuktig.

Et balansert kommersielt fôr bør utgjøre grunnlaget i kosten. Kyllinger trenger en proteinrik kyllingfôr-krumme, ungfugler går over til oppdrettsfôr, og verpehøner trenger verpefôr tilsatt kalsium for god skallkvalitet. Som ivrige fôrsankere supplerer Welsummer dette med insekter, frø og grønt når de får gå fritt, men det ferdige fôret sikrer et jevnt inntak.

Godbiter og tilskudd

Gi uløselig grus slik at fuglene kan male maten i kråsen, og sett fram knust østersskall eller en annen kalsiumkilde separat til verpehøner. Grønt, melmark og korn er gode godbiter av og til, men bør holdes under omtrent 10 prosent av kosten, slik at det komplette fôret fortsatt sikrer balansert ernæring. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid.

Welsummer er stort sett friske, robuste fugler og er ikke utsatt for rasespesifikke lidelser. Med godt stell lever mange 6 til 9 år, selv om høyproduktive verpehøner kan gi noe mindre etter de første sesongene. De fleste helseproblemene skyldes parasitter, kosthold eller vanlige fjørfesykdommer, ikke rasen i seg selv.

Forebyggende stell

• Orm fuglene etter fast plan, og roter beiteområdet
• Sjekk jevnlig for midd og lus, særlig i varme måneder
• Hold fôr- og vannautomater rene for å begrense sykdomsspredning
• Gi kalsium av verpekvalitet for å støtte skallkvaliteten og redusere risikoen for eggbinding
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken

Welsummer trives best i et hønsehus med tilknyttet luftegård eller tilgang til frittgang. Hønsehuset gir ly om natten og i dårlig vær, mens luftegården eller det åpne området gir denne aktive fôrsankeren dagsplassen den trenger. Innhusingen bør være sikret mot rovdyr, tørr og godt ventilert, uten å være trekkfull.

Sjekkliste for innredning

• Sikkert hønsehus med låsbar utgangsluke og rovdyrsikkert netting
• Hevede vagler over gulvnivå
• Tørr strø, for eksempel spon eller halm
• Reirkasser i en stille, mørkere del av hønsehuset
• Rent vann og fôr under tak
• Et sandbadeområde i luftegården

Welsummer-høner ruger ikke sterkt, så eggene klekkes ofte i rugemaskin. Det mørkebrune skallet er et av rasens mest kjente kjennetegn, men det er samtidig vanskeligere å kandle, fordi lyset trenger dårligere gjennom pigmentet. Velg rene, jevnt formede egg med lik farge, og legg dem i rugemaskinen innen omtrent en uke etter verping for best resultat.

Klekketrinn

1. Legg rene, ferske egg i romtemperatur inn i den oppvarmede rugemaskinen
2. Hold jevn temperatur og vend eggene fram til dag 18
3. Kandle rundt dag 7 til 10 for å sjekke utviklingen, bruk sterkt lys på grunn av de mørke skallene
4. Øk luftfuktigheten til omkring 65 prosent og stopp vendingen på dag 18 (klargjøring til klekking)
5. La lokket være lukket mens kyllingene klekkes rundt dag 21
6. Flytt tørre, fjærkledde kyllinger til en varm klekkeboks med startfôr og vann