Nakenhals

Nakenhalshøna er en middels stor hønserase oppkalt etter stripen med bar hud som løper nedover halsen og strupen. Fuglen er likevel ikke helt fjærløs, til tross for utseendet. Den har omtrent halvparten så mange fjær som en vanlig høne, og fjærtapet sitter først og fremst på halsen og deler av brystet. Den bare huden blir ofte rød når fuglen får sol. Det forsterker rasens spesielle utseende.

Rasen er en kombinasjonsrase: den holdes både for egg og kjøtt. Hønene legger jevnt med brune egg, og den relativt store kroppen gjør rasen nyttig som stekefugl også. Den tynnere fjærdrakten gjør slaktet lettere å plukke. Denne praktiske fordelen bidro til at rasen spredte seg til mange småbruk.

Nakenhalshøna passer godt for høneeiere som ønsker en rolig fugl med lite stell, og som trives i varmt klima. Gemyttet er lett å ha med å gjøre, og rasen egner seg derfor godt for familieflokker og nybegynnere.

Hvem rasen passer for

Nakenhalshøna passer for høneeiere i varmt eller skiftende klima, siden den tynne fjærdrakten hjelper fuglen med å kvitte seg med varme. I en blandet flokk fungerer den godt takket være det rolige gemyttet, og hardførheten gjør rasen grei for førstegangseiere. Den som ønsker en fugl som både legger jevnt med egg og gir kjøtt, får god nytte av rasen. Med norske vintre bør eiere i kalde og værharde strøk sørge for ekstra ly i hønsehuset, siden den bare halsen gir dårligere isolasjon i frostvær.

Nakenhalshøna har opprinnelse i Ungarn, der den bare halsen dukket opp hos lokale gårdshøns. Fugler med dette trekket ble holdt og avlet videre av bønder på landsbygda, og typen etablerte seg i deler av Sentral-Europa gjennom mange generasjoner.

Mye av den videre utviklingen fant sted i Tyskland, der oppdrettere arbeidet med å fastsette en ensartet standard for rasen. Denne doble arven forklarer de flere navnene fuglen går under, blant annet Transylvania-nakenhals og Turken. Navnet Turken førte tidligere til en misforståelse om at fuglen var en krysning mellom høne og kalkun. Det stemmer ikke. Den bare halsen skyldes et enkelt dominant gen, ikke noe slektskap med kalkun.

Rasen fikk bredere anerkjennelse i Europa mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Den ble tatt opp i den amerikanske standarden American Standard of Perfection i 1965. Dette formaliserte hvilke fargevarianter som ble godkjent til utstilling.

Utenom utstillingsringen har nakenhalshøna forblitt en arbeidsfugl på gårder. Varmetoleransen og den enkle plukkingen gjorde den populær i varme strøk, og genene har vært brukt i kommersielle avlsprogrammer for å frembringe hardføre kjøttfugler til varmt klima.

Det mest iøynefallende kjennetegnet ved nakenhalshøna er beltet med bar hud på hals og strupe. Huden er som regel rødlig og blir mørkere ved soleksponering. Fuglen har enkel kam og røde vabber, og kroppsholdningen er ganske oppreist og aktiv. Nederst på den bare halsen sitter det ofte en fjærdusk, noen ganger kalt sløyfe eller krage. Rasen har generelt færre fjærfollikler, så vinger, bryst og underside kan også vise bare flekker.

Fjærdrakt og farger

Fjærmengden er det som definerer rasen mest. Sammenlignet med en vanlig fjærkledd høne har nakenhalshøna omtrent halvparten så mye fjær, og huden på den bare halsen rødmer i varme forhold. Godkjente fargevarianter omfatter svart, hvit, rød, buff, blå og gjøkfarget, selv om regionale standarder kan variere i hvilke varianter som godtas. Hudfargen på de bare partiene lysner i kaldt vær og mørkner i direkte sol. Det finnes også dverghøns-versjoner av rasen ved siden av den vanlige, store varianten.

Nakenhalshøna har et vennlig og godmodig gemytt. Fuglene er våkne og aktive og søker gjerne mat på egen hånd når de får gå fritt, men de er samtidig rolige rundt dem som steller dem, og faller raskt til ro i en fast rutine. Denne kombinasjonen av nysgjerrighet og fatning gjør dem lette å ha med å gjøre i det daglige.

Rasen er tilnærmelig og tåler håndtering godt. Det passer familier med barn, så snart grunnleggende stell er lært bort. I en blandet flokk havner nakenhalshøns gjerne midt i hakkeordenen uten å være aggressive, og de trives godt sammen med andre fredelige raser. De er ikke spesielt lettskremte, så et gjerde av middels høyde holder dem som regel innenfor. Hanene er stort sett jevnlynte, selv om enkeltfugler varierer. Rasen er moderat pratsom, med vanlig klukking og av og til et høyere skrik fra høner etter egglegging.

Nakenhalshøna er blant de enkleste hønerasene å holde. Den reduserte fjærdrakten betyr mindre fjær å stelle, og rasen tåler varme bedre enn de fleste. Det viktigste tilleggshensynet er vinterbeskyttelse, siden den bare halsen taper varme raskere i frostvær. For hobbyhøns-eiere i Norge er dette punktet særlig aktuelt gjennom de lange, kalde vintermånedene.

Pleie

• Sjekk den bare halshuden for kutt, solskade eller tegn til frostskade i kaldt vær
• Se etter midd og lus, særlig rundt kloakkåpningen og under eventuelle fjær
• Hold reirkassene rene for å unngå tilgriset fjærdrakt
• Klipp klørne bare hvis de blir for lange på fugler som holdes innelåst

Mosjon

• Gi daglig tilgang til luftegård eller tilsyn med frittgang for næringssøk
• La fuglene få rom til å skrape, sandbade og utforske
• Sett opp vagler i ulik høyde for å oppmuntre til naturlig bevegelse
• Sikt mot minst 1 kvadratmeter luftegård per fugl der det er mulig

Miljø

Rasen trives best i varmt og tempererert klima. Sørg for skygge og friskt vann om sommeren, slik at den naturlige varmetoleransen kommer til nytte. I kalde strøk, som store deler av Norge, bør hønsehuset være trekkfritt og godt isolert, gjerne med ekstra strø, siden den bare halsen gir liten beskyttelse mot frost. Et tørt, godt ventilert hønsehus reduserer luftveisproblemer og parasittangrep hele året.

Nakenhalshøna spiser vanlig hønsefôr og har ingen uvanlige ernæringsbehov. Som en aktiv næringssøker supplerer den kommersielt fôr med insekter, frø og grønt når den får gå fritt. Tilpass fôret til fuglens livsstadium: et proteinrikt kyllingfôr til kyllinger, et oppdrettsfôr til ungfugl, og et verpefôr med tilsatt kalsium til høner i produksjon. Gi uløselig grus, slik at fuglene kan male maten i kråsen, og tilby knust østersskall separat, slik at verpehøner selv kan balansere kalsiuminntaket. Rent, friskt vann bør alltid være tilgjengelig, og behovet øker i varmt vær.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør ikke utgjøre mer enn cirka 10 prosent av det daglige kostholdet. Egnede alternativer er bladgrønnsaker, grønnsaksrester, melmark og små mengder helkorn. Unngå å bruke strøkorn som hovedfôr, siden det er lavt på protein som verpehøner trenger. Probiotika eller vitamintilskudd i vannet kan hjelpe ved stress, sykdomsbedring eller ekstremvær.

Nakenhalshøna regnes som en robust og sykdomsresistent rase, og varmetoleransen gir den et fortrinn i varmt klima. Med godt stell lever fuglene som regel i 7 til 8 år. Rasen har ingen store arvelige lidelser, så de fleste helseproblemer skyldes miljøet eller vanlige høneparasitter fremfor genetikk. Den bare halshuden er det ene området som trenger ekstra oppmerksomhet, siden den er utsatt for både solskade om sommeren og frostskade om vinteren.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset tørt, rent og godt ventilert
• Sjekk fuglene jevnlig for midd, lus og hudskader
• Følg en parasitt- og ormekur tilpasset ditt område
• Sørg for skygge og vann i varme, og isolasjon i kulde
• Sett nye eller syke fugler i karantene før de slippes inn i flokken

Nakenhalshøna tilpasser seg vanlig hobbyhønsehus. Et sikkert, rovdyrsikret hønsehus med god luftgjennomstrømning og tørt strø dekker de grunnleggende behovene. Rasen foretrekker rom til å søke mat, så en tilknyttet luftegård eller tilgang til beite holder fuglene aktive og fornøyde. Fordi den bare halsen taper varme raskt, drar hønsehus i kaldt klima nytte av ekstra isolasjon og trekkontroll, mens hønsehus i varmt klima trenger skygge og ventilasjon for å utnytte rasens varmetoleranse fullt ut.

Sjekkliste for oppsett

• Rovdyrsikkert hønsehus med solide låser og nedgravd eller forsterket gjerde
• Tørt, absorberende strø som halm eller trespon
• Hevede vaglestenger og tilstrekkelig med reirkasser
• Skyggefull luftegård og fast tilgang til rent vann
• Sandbadeplass med tørr jord eller sand
• Ekstra isolasjon og vindbeskyttelse for kalde norske vintre

Nakenhalshøns-egg ruges etter samme tidsplan som andre hønseraser, det tar omtrent 21 dager. Sett rene, uskadde egg som har blitt lagret med den spisse enden ned i høyst 7 til 10 dager før ruging. Det bare halstrekket styres av et dominant gen, så kyllinger som arver det viser en tydelig glissen, ofte rosa hals allerede de første dagene etter klekking. Enkelte høner av rasen blir liggesyke og ruger egg selv, men en jevn rugemaskin gir de mest forutsigbare resultatene.

Klekketrinn

1. Velg rene, velformede egg og lagre dem kjølig, høyst 7 til 10 dager
2. Varm eggene opp til romtemperatur, og sett dem så i en forvarmet rugemaskin
3. Hold 37,5 °C (99,5 °F) og 45 til 55 % luftfuktighet, og vend eggene flere ganger daglig
4. Kandiser rundt dag 7 til 10 for å fjerne klare eller ikke-utviklede egg
5. Stopp vendingen ved dag 18, øk luftfuktigheten til 65 til 70 %, og la rugemaskinen forbli lukket
6. La kyllingene klekkes og tørke helt før de flyttes til en varm klekkeboks