Faverolles

Faverolles er en tosidig hønserase som oppsto i det nord-sentrale Frankrike. Rasen kjennes lett igjen på det myke skjegget og kinnfjærene rundt ansiktet, fjær helt ned på beina, og en femte tå på hver fot. Voksne fugler har en dyp, bred kropp som gir dem et firkantet, kompakt preg.

Rasen ble avlet frem for både kjøtt og egg, og den fortsetter å legge jevnt gjennom de kalde månedene når mange andre raser trapper ned. Hønene legger lysebrune til svakt fargede egg, og produksjonen holder seg ofte oppe til tidlig vinter. Temperamentet er det de fleste eiere nevner først. Faverolles er rolige, vennlige og lite skvetne, og de er derfor et vanlig valg for familieflokker og små hagehøns.

Nettopp fordi de er så fredelige, kan Faverolles havne nederst i hakkeordenen i en blandet flokk. De trives best sammen med andre rolige raser, ikke med pushete eller lettskremte fugler.

Hvem passer rasen for

Faverolles passer for hønseholdere som ønsker en vennlig fugl uten mye stress, en som tåler håndtering og gjerne oppsøker folk. Den fungerer godt for barnefamilier, for nybegynnere, og for alle som vil ha egg om vinteren uten et aggressivt gemytt. Den egner seg dårligere i flokker dominert av dominante raser, der den milde naturen fort fører til at den blir mobbet.

Rasen har navn etter landsbyen Faverolles i det nord-sentrale Frankrike, sørvest for Paris, der den ble utviklet midt på 1800-tallet. Bønder i området krysset flere lokale og importerte raser for å få frem en hardfør fugl som kunne legge gjennom vinteren og likevel gi godt med kjøtt.

Blant stamrasene som nevnes, er Houdan, Dorking, Brahma og ymse lokale gårdshøns. Dorking-innslaget vises igjen i den femte tåen, mens Brahma bidro med fjærkledde bein og god kuldetoleranse. Resultatet ble en praktisk gårdshøne som forsynte Paris-markedet med både egg og kjøtt.

Mot slutten av 1800-tallet hadde rasen spredt seg utover Frankrikes grenser. Den nådde England, der oppdrettere avlet frem en mer oppreist, utstillingspreget type, og senere kom den til Nord-Amerika. Over tid utviklet det seg to linjer: en tyngre fransk bruksrase og en høyere utstillingstype avlet hovedsakelig for fjørfeutstillinger.

I dag holdes Faverolles over hele verden som hagehøne og utstillingsfugl. Fargen salmon er den mest kjente varianten, selv om andre farger også finnes. Antallet er beskjedent sammenlignet med kommersielle raser, og Faverolles regnes ofte som en bevaringsverdig rase som holdes av hobbyavlere og ildsjeler.

Faverolles har en bred, dyp kropp som virker firkantet og fyldig sett fra siden. Det mest særegne er skjegget og de fluffete kinnfjærene rundt kinnene, som gir ansiktet et rundt, mustasjelignende preg. Beina har lett fjærkledning, og hver fot har fem tær i stedet for de vanlige fire. Kammen er enkel og liten til middels stor.

Den mest kjente varianten er salmon. I denne fargen ser hane og høne svært forskjellige ut. Hønene er kremhvite på undersiden med laksebrunt over rygg og vinger, mens hanene bærer mørkere stråfarget, svart og rødbrun tegning.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er myk og tett, noe som hjelper rasen gjennom kulda, men som også kan samle fukt og gjørme i beinfjærene når det er vått. Salmon er varianten man oftest ser i hagehøns og på utstillinger. Hvit, svart, blå og andre farger er godkjent i ulike standarder, men er mindre vanlige. Skjegget og kinnfjærene bør sjekkes raskt ved vanlig håndtering, siden rusk og parasitter lett samler seg i ansiktsfjærene.

Faverolles er en av de snilleste hønserasene som finnes. Fuglene er rolige, nysgjerrige og lite lettskremte, og mange kommer villig bort til folk og lar seg løfte opp. Dette lettstelte gemyttet gjør rasen populær blant familier og blant dem som liker å tilbringe tid i flokken.

Med barn er rasen tålmodig og overbærende, og det er nettopp derfor den så ofte anbefales til familieflokker i hagen. Overfor fremmede er den vanligvis avslappet snarere enn nervøs. Med andre høns blir den samme mildheten en svakhet. Faverolles gir sjelden igjen, og havner derfor ofte lavt i hakkeordenen, der de kan bli mobbet av mer dominante raser. De trives best sammen med andre rolige, jevntempererte fugler. Støynivået er moderat, og hønene bruker de vanlige leggelydene fremfor konstant kakling.

Faverolles er hardføre og lite krevende, men den tunge fjærdrakten betyr noen ekstra sjekkpunkter sammenlignet med raser med nakne bein. Den fyldige fjærdrakten passer godt til kaldt klima, men kan gjøre fuglene utsatt for overoppheting i varmt, fuktig vær, så skygge og luftgjennomstrømning er viktig om sommeren.

Pleie

• Sjekk skjegg og kinnfjær ved håndtering for midd, gjørme og fastsittende fôr.
• Se over fjærkledde bein og føtter for gjørmeklumper, som kan gi kalde bein om vinteren.
• Sørg for et tørt sandbad slik at flokken kan holde ytre parasitter i sjakk.
• Klipp klørne bare hvis de blir lange nok til å hemme gangen.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en luftegård eller overvåket frittgående tid.
• Strø ut fôr eller grønnsaker for å oppmuntre til naturlig næringssøk.
• Hold underlaget i luftegården tørt, siden rasen ikke er bygget for gjørmete bakke.

Miljø

En sikker, trekkfri hønsegård med god ventilasjon passer rasen godt. Faverolles tåler kulde godt takket være den tette fjærdrakten, men trenger skygge og luft i varmen. Vanlige reirkasser og lave til middels høye vagler fungerer fint, siden fuglene er tunge og ikke flyr mye.

Faverolles spiser et vanlig hønsefôr basert på et komplett kommersielt fôr. Proteininnholdet bør tilpasses fuglens livsstadium: høyere for kyllinger, moderat for verpehøner. Siden rasen lett legger på seg og har et rolig, lite aktivt levesett, bør godbiter holdes på et lavt nivå for å unngå overvekt. Rent, ferskt vann må alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Grønnsaker, matrester og av og til korn er greit i små mengder, helst ikke mer enn omtrent ti prosent av kosten. Verpehøner trenger en kalsiumkilde, som knust østersskall servert separat, slik at de kan ta det de trenger for sterke eggeskall. Uløselig grus støtter fordøyelsen hos fugler som beiter eller spiser hele korn.

Faverolles er en robust, jevnt over frisk rase med en typisk levetid på 5 til 7 år under god stell. De fleste raseavhengige utfordringene kan spores tilbake til den tunge fjærdrakten: gjørmete eller våte beinfjær, og parasitter som gjemmer seg i skjegg og kinnfjær. Utover dette er rasen utsatt for de samme vanlige plagene som andre hagehøns.

Forebyggende stell

• Sjekk ansiktsfjær og fjærkledde bein jevnlig for parasitter og gjørme.
• Hold hønsegården tørr og godt ventilert, og skift strø ofte.
• Sørg for et sandbad for naturlig parasittkontroll.
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Server balansert fôr og konstant rent vann.

Innhusing av Faverolles følger vanlig praksis for hagehøns, med noen justeringer for en tung rase med fjærkledde bein. Hønsegården bør være sikker mot rovdyr, tørr og godt ventilert uten trekk i høyde med vaglene. Siden fuglene er tunge og ikke flyr mye, bør vaglene være lave, med ramper eller enkel tilgang til reirkassene. En godt drenert luftegård holder beinfjærene rene og reduserer fotproblemer.

Sjekkliste for oppsett

• Sikker, rovdyrsikret hønsegård med solid gulv og rent strø.
• Lave vagler og enkel tilgang for tunge fugler.
• Én reirkasse per tre til fire høner.
• En tørr, godt drenert luftegård med sandbadeplass.
• Skygge og luft i varmt vær; trekkfritt ly i kulde.

Faverolles-egg ruges etter den vanlige tidslinjen for høns, om lag 21 dager. De kan klekkes under en liggehøne eller i en rugemaskin. Faverolles-høner blir ofte liggesyke og er rolige, oppmerksomme mødre, så naturlig ruging er et praktisk alternativ. Ved klekking i rugemaskin bør temperatur og luftfuktighet holdes stabile, og eggene bør vendes jevnlig frem til nedlåsing.

Klekketrinn

1. Velg rene, velformede egg og la dem hvile med den spisse enden ned før innlegging.
2. Legg eggene i en stabil rugemaskin ved 37,5 C og riktig luftfuktighet.
3. Vend eggene flere ganger daglig frem til dag 18.
4. Stopp vendingen ved dag 18 (nedlåsing) og øk luftfuktigheten.
5. La kyllingene klekkes på egen hånd, og la dem bli i maskinen til de er tørre og loddne.
6. Flytt tørre kyllinger til en varm klekkeboks med fôr og vann.