Hollandsk dverghøne

Hollandsk dverghøne er en ekte dvergrase, det vil si at den ikke har noen tilsvarende storrase. Den regnes som en av de minste hønserasene i verden. Voksne fugler er lette og kompakte, med oppreist holdning, full bryst og en kjekk hale som bæres høyt.

Rasen stammer fra Nederland, der den lenge har vært holdt på småbruk og i bygårder. Den lille størrelsen, det rolige gemyttet og de mange fjærfargene gjorde den populær både blant hobbyhøneholdere og utstillere. Hønene legger små egg og ruger gjerne, noe som appellerer til de som ønsker kyllinger uten rugemaskin.

Hollandsk dverghøne er vennlig, godlynt, aktiv og årvåken. Rasen tåler innhegning bra, men foretrekker plass til å lete etter mat. Det beskjedne fôrbehovet og de små plasskravene gjør den praktisk for holdere med lite areal.

Hvem rasen passer for

Hollandsk dverghøne passer for holdere som ønsker en aktiv, vakker fugl uten store krav til plass eller fôr. Den egner seg godt for familier og førstegangsholdere, forutsatt at hønsegården er sikret godt, for den lille kroppsstørrelsen gjør rasen mer utsatt for rovdyr og kulde enn storfugl. Utstillingsinteresserte setter pris på de mange godkjente fargevariantene.

Hollandsk dverghøne er en ekte dvergrase som oppsto i hjemlandet Nederland. I motsetning til mange andre dvergraser, som er miniatyrutgaver av større raser, finnes hollandsk dverghøne kun i liten størrelse, uten noen storrase å sammenligne med.

Store deler av den tidlige historien besto av at rasen ble holdt av nederlandske småbrukere og husmenn. Små høner var ettertraktet fordi de spiste lite og likevel produserte egg, og på enkelte gårder ble de små eggene forbeholdt dvergfjørfeet mens de store hønenes egg gikk til salgs. Denne praktiske rollen bidro til at rasen overlevde på nederlandsk landsbygd lenge før den ble beskrevet i noen offisiell standard.

Nederlandske fjørfeorganisasjoner arbeidet senere med å fastsette rasens type og fargevarianter gjennom skriftlige standarder, og engasjerte oppdrettere finpusset utseendet med tanke på utstilling. Etter hvert spredte rasen seg utenfor Nederlands grenser.

Hollandsk dverghøne nådde Storbritannia og USA i løpet av 1900-tallet, hvor raseklubber tok fatt på å fremme den. Den er fortsatt en populær utstillings- og bakgårdsrase i Europa, Nord-Amerika og andre steder.

Hollandsk dverghøne er en liten, harmonisk bygget fugl med kort rygg, full og rund bryst som bæres godt fremover, og oppreist stilling. Halen er full og holdes høyt, og hos hanen bøyer de lange halefjærene seg over den. Den enkle kammen har fem takker og står oppreist, mens kjevelapper og ørepartier er velformede, gjerne med hvite ørepartier. Bena er blågrå og uten fjær.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten ligger tett inntil kroppen og har god glans. Rødbrun, ofte kalt gullrødbrun, er den klassiske og mest utbredte varianten, der hanen har oransjerød hals og sal med sort bryst, mens hønen har finpennet tegning. Mange andre farger er godkjent, blant annet blå og sølv utgaver av rødbrun, samt ensfarget sort og hvit. Farge og tegning kan variere mellom nasjonale standarder, så utstillere bør sjekke standarden til sin egen raseklubb.

Hollandsk dverghøne er godlynt og vennlig av natur. Med jevnlig, forsiktig håndtering blir fuglene tamme og kan holdes rundt barn, men den lille størrelsen betyr at de bør løftes forsiktig. Rasen er aktiv og bruker mye av dagen til å lete etter mat, skrape i jorden og bevege seg rundt i innhegningen.

Fuglene er årvåkne og noe lettskremte. De flyr godt i forhold til størrelsen og bruker gjerne vagler og lave greiner, så innhegningen bør ha tak eller høyt gjerde. Overfor fremmede holder de seg gjerne på avstand til de føler seg trygge.

Sammen med andre høner er rasen som regel fredelig og fungerer godt i blandede dvergflokker. Hanene kan være temperamentsfulle, men er sjelden virkelig aggressive. Hønene ruger ofte og er omsorgsfulle mødre. Rasens årvåkenhet gjør at den reagerer raskt på bevegelse over seg, så holdere bør sørge for skjul mot hauk og andre rovdyr.

Pleie

• Sjekk de rene, ufjærete bena og føttene jevnlig for skjellbeinmidd og skader.
• Undersøk fjær og hud for lus og midd, særlig rundt kloakkåpningen.
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan holde parasitter i sjakk selv.
• Klipp klør eller nebb bare hvis overvekst hindrer normal aktivitet.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en innhegning eller et overbygd areal for næringssøk og skraping.
• Sett opp vagler og lave plattformer, siden rasen flyr godt og liker å sitte høyt.
• Følg med når fuglene går fritt, der hauk eller bakkelevende rovdyr utgjør en risiko.
• Gi plass til bevegelse; aktive fugler som holdes for trangt, kan bli urolige.

Miljø

Rasen trives best med et sikkert, trekkfritt hønsehus og en overbygd innhegning. Fordi fuglene er svært små, mister de varme raskt, så vinterhuset bør være tørt og skjermet, men ikke så tett lukket at luftingen blir dårlig. Høyt gjerde eller tak holder disse dyktige flygerne innesperret og beskytter dem mot rovfugl.

Hollandsk dverghøne har liten appetitt og trenger et balansert, komplett fjørfefôr tilpasset alderen. Kyllinger trenger startfôr, ungfugler trenger vekstfôr, og verpehøner trenger legefôr som gir det kalsiumet som trengs til eggeskallet. Fordi fuglene er så små, er mindre fôrkorn eller pellets lettere for dem å spise enn store legepellets. Friskt vann må være tilgjengelig hele døgnet.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til omtrent ti prosent av kostholdet, slik at de ikke forstyrrer balansen i det komplette fôret. Egnede ekstraer er bladgrønnsaker, små mengder korn eller melmark, og hageplanter fuglene finner selv. Gi uløselig grus slik at fuglene kan male maten, og server knust østerskallgrus separat til verpehøner som trenger ekstra kalsium.

Hollandsk dverghøne er robuste små fugler når de huses og fôres godt, og de lever ofte 6 til 8 år. De største sårbarhetene følger av den lille kroppsstørrelsen: de fryser raskere enn storfugl i kaldt eller vått vær, og de er et lett bytte for rovdyr. Jevnlig oppfølging av hus, parasittkontroll og fôr forebygger de fleste problemer.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset rent, tørt og godt luftet.
• Sjekk fuglene jevnlig for ytre parasitter og behandle raskt.
• Sørg for et sandbadeområde til naturlig parasittkontroll.
• Gi riktig fôr for livsstadiet, pluss grus og kalsium til verpehøner.
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Skjerm flokken mot sterk kulde, fukt og rovdyr.

Hollandsk dverghøne tilpasser seg godt til små bakgårder fordi den trenger lite plass, men innhegningen må være sikker og værbestandig. Et tørt, trekkfritt hønsehus med god lufting beskytter fuglene mot kulde og fukt, som de er følsomme for på grunn av størrelsen. Innhegningen bør ha tak eller høyt gjerde, siden fuglene flyr godt og lett letter over lave sperringer. Beskyttelse mot rovdyr betyr mer enn for storfugl, ettersom de små fuglene lett blir tatt av hauk, katt og bakkelevende rovdyr.

Sjekkliste for oppsett

• Tørt, isolert, trekkfritt hønsehus med lufting nær taket.
• Overbygd eller nettet innhegning som holder flygere inne og rovfugl ute.
• Solid gjerde gravd ned eller med sperreskjørt mot gravende rovdyr.
• Vagler i ulike høyder.
• Små reirkasser med rent strø.
• Sandbadeområde og stadig tilgang på friskt vann.

Egg fra hollandsk dverghøne er små og klekkes på omtrent 21 dager, det samme som hos andre høner. De kan klekkes i rugemaskin eller under en rugesyk høne. Rasen blir lett rugesyk, og hønene er omsorgsfulle mødre, så naturlig ruging er et praktisk alternativ for holdere. Eggene bør legges rene og oppbevares med den spisse enden ned, ved kjølig temperatur i høyst rundt en uke før ruging, for best klekkeresultat.

Klekketrinn

1. Velg rene, velformede egg og lagre dem kjølig, med spiss ende ned, i opptil rundt en uke.
2. Varm opp rugemaskinen og la temperatur og fuktighet stabilisere seg før eggene legges inn.
3. Legg inn eggene og vend dem flere ganger daglig frem til dag 18.
4. Kikk eggene rundt dag 7 til 10 for å fjerne klare eller egg uten utvikling.
5. Ved dag 18 stopper du vendingen, hever fuktigheten og går over til klekkefase.
6. La kyllingene klekkes uforstyrret, og flytt dem til en varm klekkeboks når de er tørre.