Dominique

Dominique er en tosidig bruksrase utviklet i USA, og gjelder som landets eldste høneraser. Fjærdrakten er sort og hvit i et gjøkmønster, og rasen bærer rosekam i stedet for enkeltkam. Kombinasjonen gjør det lett å skille den fra lignende stripete raser. Hønene legger jevnt med middels brune egg, og rasen har lenge vært vanlig på mindre gårder både for egg og kjøtt.

Rasen er middels stor: høner veier rundt 2,3 kilo, haner rundt 3,2 kilo. Fuglene er rolige og godlynte, tåler håndtering godt, og er aktive når de får gå ute og lete etter mat selv. Rosekammen ligger lavt og tett inntil hodet, noe som gjør rasen mindre utsatt for frostskader i kalde strøk, en fordel norske hønseeiere kjenner igjen fra egne vintre.

Dominique tilpasser seg ulike forhold uten mye stell. Den er dyktig til å finne mat selv, noe som kan redusere fôrutgiftene, og den takler både varme og kulde bedre enn mange rene produksjonsraser.

Hvem passer rasen for

Dominique passer godt for de som ønsker en rolig, lettstelt høne som legger jevnt med brune egg og klarer seg selv når den får gå ute. Den egner seg for førstegangsholdere, familier med barn, og alle som bor der vintrene er lange og kalde. Rasen er også et naturlig valg for dem som ønsker å ta vare på en historisk amerikansk linje.

Dominique nedstammer fra høns som tidlige europeiske nybyggere tok med seg til Nord-Amerika. Allerede i kolonitiden var den godt etablert som vanlig gårdsfugl langs den amerikanske østkysten, holdt for egg, kjøtt og fjær til fylling i puter og dyner. Nøyaktig hvilke opphavsdyr som lå til grunn, er ikke dokumentert, men rasen vokste fram fra landraser på amerikanske gårder.

Fra tidlig til midt på 1800-tallet var Dominique utbredt og kjent under flere lokale navn. Det stripete mønsteret gjorde den lett gjenkjennelig, og rasen ble til tider forvekslet med den senere Barred Plymouth Rock. De to skilles på kamtype: Dominique har rosekam, mens Barred Plymouth Rock har enkeltkam.

Den amerikanske fjørfeforeningen tok Dominique inn i sin første rasestandard i 1874, som en av de aller første rasene som ble godkjent. Gjennom resten av 1800-tallet forble den en populær altmuligshøne på gårdene.

Bestanden falt kraftig på 1900-tallet da kommersielt hold gikk over til spesialiserte høyytelsesraser. Mot 1970-tallet var Dominique blitt sjelden. Bevaringsarbeid fra raseklubber og organisasjoner for gamle husdyrraser hentet bestanden tilbake fra randen, og i dag holdes rasen av hobbyflokkeiere og bevaringsavlere.

Dominique har en bred, avrundet kropp som bæres i en lett oppreist holdning. Det mest kjennetegnende trekket er fjærdrakten, der hver fjær har vekslende bånd av sort og hvitt. Mønsteret kalles gjerne gjøkmønster. En rosekam, lav og flat med en liten spiss bakerst, ligger tett inntil hodet og skiller rasen fra den enkeltkammede Barred Plymouth Rock. Bein og nebb er gule, mens ørepølser og kam er røde.

Fjærdrakt og farger

Dominique godkjennes i én fargevariant: det sort-hvite gjøkmønsteret. Hos haner virker stripene ofte lysere totalt sett fordi de hvite båndene er bredere, mens høner framstår mørkere. Den ujevne, litt forskjøvne stripingen er normalt for rasen og skiller seg fra den skarpere stripingen hos enkelte andre stripete raser. Kyllingene klekkes mørke med en lys flekk på hodet, og det voksne mønsteret utvikler seg etter hvert som fjærdrakten kommer.

Dominique er kjent for et jevnt og stabilt gemytt. Fuglene er som regel stillfarne og tåler håndtering godt, noe som gjør rasen egnet for familier og for eiere som bruker tid sammen med flokken sin. Høner slår seg raskt til ro og er lite tilbøyelige til å bli lettskremte.

Overfor mennesker er rasen tillitsfull og enkel å ha med å gjøre. Hanene er som oftest mindre aggressive enn hos mange andre raser, selv om enkeltindivider varierer. Sammen med andre høns blander Dominique seg godt inn og havner gjerne midt i rangordenen uten å dominere eller bli mobbet.

Rasen er en ivrig matsøker. Får den gå fritt, dekker Dominique store områder på jakt etter insekter, frø og grønt, noe som passer godt til frittgående hold og beitesystemer. Høner ruger lettere enn mange produksjonslinjer og er oppmerksomme mødre, en fordel for eiere som ønsker å klekke egen påfyll til flokken. Rasen er årvåken overfor rovdyr, en egenskap formet gjennom generasjoner med liv på gårder og i frittgående hold.

Dominique er lite krevende og tilpasser seg mange ulike forhold. Det daglige stellet dreier seg om rent hus, friskt vann, balansert fôr og nok plass til å bevege seg.

Stell av fjærdrakt

• Sjekk fjær og hud for midd og lus ved vanlig håndtering
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan stelle fjærdrakten selv
• Klipp overgrodde klør eller sporer bare hvis de hindrer bevegelse
• Undersøk føtter og bein for kalkbein, som viser seg som opphøyde, skorpete skjell

Mosjon

• Gi daglig tilgang til luftegård eller åpent friareal for matsøk
• By på strødd grønnfôr eller korn for å stimulere naturlig aktivitet
• Hold luftegården fri for stillestående vann og dyp gjørme

Miljø

Rosekammen gir Dominique god kuldetoleranse, og rasen klarer vinteren godt i et tørt hønsehus uten trekk. Isolerte vegger og tett tak er likevel fornuftig i lange norske vintre, selv om rasen i seg selv tåler kulde godt. Den håndterer også varme når den får skygge og stadig tilgang på vann. Sørg for sikker inngjerding og et lukket hus om natten, siden matsøkingen eksponerer fuglene for rovdyr både fra bakken og luften.

Komplett kommersielt fjørfefôr bør utgjøre grunnlaget i Dominiques kosthold. Kyllinger trenger kyllingfôr, unghøns vekstfôr, og verpehøner verpefôr med tilsatt kalsium. Matsøking gir ekstra protein og grønt, men erstatter ikke et balansert fôr. Gi uløselig fôrgrus slik at fuglene kan male maten, siden Dominique på friareal spiser et variert kosthold.

Godbiter og tilskudd

Verpehøner trenger fri tilgang på en kalsiumkilde, for eksempel knust østersskall, for å styrke eggeskallet. Godbiter som bladgrønt, melmark eller knust mais bør holdes under omtrent 10 prosent av kostholdet, slik at de ikke fortrenger næringsriktig fôr. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, siden eggproduksjonen hos en verpehøne faller raskt uten det.

Dominique regnes som en robust, sykdomsresistent rase og lever som regel 6 til 10 år med god stell. Rasen har ingen utbredte, raserene genetiske lidelser. De fleste helseproblemer som oppstår, er felles for høns generelt, som ytre parasitter og luftveisinfeksjon, og lar seg håndtere med jevnlig oppfølging.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset tørt, ventilert og rent for å begrense parasitter og ammoniakk
• Sørg for et sandbad som naturlig parasittkontroll
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken
• Gi verpehøner verpefôr og fri tilgang på kalsium
• Følg med på avføring og verperate som tidlige tegn på sykdom

Dominique passer både til innhegnet og frittgående hold, men trives best med plass til å søke mat selv. Huset bør holde fuglene tørre, beskytte mot rovdyr og gi nok plass til å unngå trengsel. Rasens kuldetoleranse gjør at oppvarming sjelden trengs om vinteren, men god ventilasjon uten trekk er viktig hele året, særlig i et land med så lange, kalde vintre som Norge.

Sjekkliste for oppsett

• Rovdyrsikkert hus med solide låser og nedgravd eller utstikkende gjerde
• Vagler plassert høyere enn reirkassene
• Reirkasser med rent, tørt strø
• Tørt, dypt strø eller annet fuktabsorberende golvdekke
• Skygge og stadig tilgang på vann i luftegården
• Sandbadeplass med tørr jord eller sand

Dominique-egg ruges som hos andre vanlige høns, og tar rundt 21 dager. Rasen blir rugesyk lettere enn mange produksjonslinjer, så en rugende høne kan ofte klare et kull nesten uten hjelp. Ved rugemaskin er stabil temperatur og luftfuktighet det viktigste, sammen med jevnlig vending fram til de siste dagene.

Klekkesteg

1. Velg rene, jevnt formede egg, og la kalde egg nå romtemperatur før de settes i maskinen
2. Kjør rugemaskinen tom en dag først for å kontrollere at temperatur og luftfuktighet er stabile
3. Sett inn eggene og vend dem flere ganger daglig fram til dag 18
4. På dag 18: stopp vendingen og øk luftfuktigheten til ca. 65 til 70 prosent fram til klekking
5. La klekte kyllinger bli i rugemaskinen til de er tørre og lubne, og flytt dem deretter til en varm kyllingkasse