Delaware

Delaware ble utviklet i USA på 1940-tallet og regnes som en kombinasjonsrase, altså en høne som gir både kjøtt og egg. Fjærdrakten er overveiende hvit med sort tegning på hals, vinger og hale, et mønster som skiller den tydelig fra ensfargede bruksraser. Kroppen er middels stor, og kyllingene vokser raskt, en egenskap som tidlig gjorde rasen interessant for kommersielle produsenter.

Rasen har rykte på seg for å være lettstelt og rolig. Hønene er stillferdige og stabile i temperament, og flokken takler både innhegning og fri beite uten problemer. Hønene legger store, brune egg store deler av året, og verpingen holder seg bedre gjennom kalde norske vintre enn hos mange lettere raser, forutsatt at hønsehuset er trekkfritt og godt isolert.

Etter at moderne slaktekyllinghybrider tok over markedet, forsvant Delaware nesten helt fra storskala produksjon, og bestanden falt kraftig. I dag holdes rasen først og fremst av småskala hobbyholdere og bevaringsinteresserte oppdrettere som verdsetter det gode lynnet og den jevne kombinasjonen av kjøtt og egg.

Hvem passer rasen for

Delaware passer for hønseholdere som ønsker én rase som dekker både kjøtt- og eggbehovet, uten å spesialisere seg i én retning. Rasens rolige lynne passer godt for familier med barn og for førstegangsholdere av høns. En del holder også Delaware fordi de er interessert i gamle husdyrraser og ønsker å bidra til å opprettholde bestanden.

Delaware har røtter i delstaten Delaware fra tidlig på 1940-tallet. Oppdretteren George Ellis regnes som mannen bak rasen, som han utviklet ved å krysse New Hampshire-høner med haner av rasen stripet Plymouth Rock. Målet var en raskt voksende slaktekylling med lyse pinnefjær, noe som ga et renere skrott enn mørkere fjærfe.

Rasen gikk først under andre navn før betegnelsen Delaware ble stående. Den ble tatt opp i den amerikanske fjørfeforeningens rasestandard i 1952.

Gjennom store deler av 1940- og tidlig 1950-tall spilte Delaware og krysningene en viktig rolle for slaktekyllingindustrien på Delmarva-halvøya. Fuglene kombinerte rask vekst med den lyse fjærdrakten slakteriene foretrakk.

Da Cornish Cross og lignende hybrider overtok kjøttproduksjonen, forsvant Delawares kommersielle rolle. Bestanden sank kraftig, og rasen ble regnet som sjelden. Bevaringsorganisasjoner satte den senere på listen over prioriterte raser, og små oppdrettere har siden arbeidet med å bygge opp igjen flokkene.

Delaware har en bred og relativt dyp kropp som gjenspeiler at den er avlet fram som kombinasjonsrase. Grunnfargen er hvit, med sort tegning konsentrert på halskraven, vingespissene og halen. Helhetsinntrykket er en overveiende hvit fugl med beskjedne sorte innslag, ikke et sterkt mønstret dyr.

Hodet bærer en enkel, middels stor rød kam med fem takker, sammen med røde kjeveflik og ørelapper. Nebbet er rødlig hornfarget, øynene rødbrune, og bein og hud er gule. Fjærdrakten ligger tett inntil kroppen og er middels bløt.

Fjærdrakt og farger

Den godkjente fargen er det Columbian-pregede hvit-og-sort-mønsteret beskrevet over. Bein og føtter er glatte, uten fjær, og gule. Det finnes også en dvergutgave med lavere vekt. Kyllingene klekkes lyse i dunfargen, en egenskap rasen er avlet for slik at det ferdige skrottet blir rent.

Delaware er kjent for et stabilt, vennlig lynne. Fuglene er som regel rolige overfor den som steller dem og vender seg til å bli tatt opp, noe som gjør det daglige stellet enkelt. Hønene er ikke spesielt høylytte sammenlignet med mer aktive verperaser.

Overfor familiemedlemmer opptrer rasen gjerne tillitsfullt, og enkeltfugler kan bli ganske tamme ved jevnlig kontakt. Overfor fremmede er fuglene vanligvis forsiktige uten å være aggressive. I blandede flokker holder Delaware sin plass uten å mobbe andre, og de fungerer godt sammen med andre standard kombinasjonsraser.

Fuglene beiter aktivt når de får gå fritt, men finner seg også godt til rette i en innhegning. Hanene beskrives gjerne som godlynte, selv om lynnet, som hos alle raser, varierer fra individ til individ.

Delaware er en hardfør rase som takler kulde godt takket være kroppsstørrelsen og evnen til å tåle lave temperaturer, noe som passer godt til norske forhold. Det daglige stellet følger vanlig praksis for hønsehold.

Pleie

• Hold fjærdrakten ren ved å sørge for tørt strø og et godt hønsehus
• Sjekk kammen og kjeveflikene for frostskader ved sterk kulde
• Se jevnlig etter skjellmidd på bein og føtter
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan holde utøy i sjakk

Mosjon

• Gi daglig tilgang til en innhegning eller tilsyn med fri beite
• Sørg for plass til å skrape og bevege seg, noe som holder muskulaturen i god form
• Unngå trengsel, det demper stress og hakking

Miljø

Rasen tåler både innhegning og fri beite. Et sikkert, trekkfritt hønsehus med god ventilasjon og beskyttelse mot rovdyr passer godt. Den enkle kammen gjør skygge og luftgjennomstrømming viktig i varmt klima, mens kroppsstørrelsen og fjærdrakten er en fordel i kulde, noe som er relevant gjennom den lange norske vinteren.

Et komplett kommersielt hønsefôr tilpasset fuglens livsfase dekker det meste av næringsbehovet. Kyllingene starter på kyllingfôr, går videre til oppdrettsfôr, og hønene går over til verpefôr når de begynner å legge egg. Fordi rasen vokser raskt, er jevn tilgang på balansert fôr viktig for en sunn utvikling. Beiting og kjøkkenrester kan supplere kostholdet, men bør ikke erstatte det ferdige fôret.

Godbiter og tilskudd

Gi uløselig fôrgrus når fuglene spiser noe annet enn ferdig fôr, siden de trenger det for å male maten i kråsen. Sørg for en egen kalkkilde, som knust østerskall, til verpehønene. Godbiter som grønnsaker, melmark og korn er greit i små mengder og bør til sammen utgjøre under ti prosent av det daglige inntaket.

Delaware regnes som en hardfør og frisk rase uten kjente rasespesifikke sykdommer. Med godt stell lever fuglene som regel 6 til 8 år. De fleste helseproblemene skyldes parasitter, luftveisinfeksjoner eller mangler i stellet, ikke rasen i seg selv.

Forebyggende stell

• Gi rent, tørt strø og god ventilasjon
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken
• Hold fôr og vann rent og beskyttet mot ville fugler
• Sørg for sandbad for å begrense ytre parasitter
• Følg med på kroppsholdning og verping som tidlige tegn på problemer

Delaware tilpasser seg vanlig hønsehold i hage og småbruk. Et rovdyrsikkert hønsehus kombinert med en inngjerdet løpegård eller tilsyn med fri beite dekker behovene. Som en middels stor, aktiv rase har den godt av plass til å bevege seg og beite, men den tåler innhegning bedre enn mer flyktige raser. God ventilasjon uten trekk er viktig hele året, særlig gjennom den lange, kalde vinteren, når isolasjon og et tett tak holder varmen inne.

Sjekkliste for innredning

• Sikkert hønsehus med låsbare dører og rovdyrsikkert nettinggjerde
• Vagler plassert høyere enn redekassene
• Rene redekasser med tørt strø
• Fôrautomat og vannkar holdt opp fra bakken og rene
• Skyggefullt uteområde for varme dager
• Sandbadeplass i løpegården

Delaware-egg ruges etter samme tidsplan som andre standard hønseraser, det tar rundt 21 dager. Moderne Delaware-høner er sjelden liggesyke, så de fleste holdere bruker rugemaskin eller en liggesyk høne av en annen rase for å klekke eggene. Sett rene, velformede egg og hold rugeforholdene stabile gjennom hele perioden.

Rugetrinn

1. Velg rene, uskadde egg og oppbevar dem med den butte enden ned før du setter dem inn
2. Forvarm og la rugemaskinen stabilisere seg før eggene settes inn
3. Vend eggene daglig fram til dag 18 og følg med på temperatur og luftfuktighet
4. Kikk eggene rundt dag 7 til 10 for å sjekke utviklingen
5. Stopp vendingen og hev luftfuktigheten ved dag 18, klar for klekking
6. La kyllingene klekkes uten hjelp og tørke i rugemaskinen før de flyttes til en varmekasse