Cornish

Cornish er en tung engelsk hønserase bygget for muskler. Kroppen er kort, dyp og bred, og hviler på tykke, godt spredte bein. Brystet er stort og fyldig, og det er nettopp dette trekket som gjorde rasen sentral i kjøttproduksjonen. Fuglene står oppreist med et selvsikkert og våkent blikk.

Rasen ble utviklet i Cornwall på 1800-tallet og het opprinnelig Indian Game. Den er arbeidsom og aktiv, ikke lettskremt, og tåler håndtering godt. Cornishhøner legger et beskjedent antall egg og går lett i ruging, så rasen holdes mest for kjøtt og avlsarbeid, ikke for jevn eggproduksjon.

Det meste av slaktekyllingen som selges i dag, stammer fra cornish krysset med andre tunge raser. Den rene cornish vokser langsommere enn disse kommersielle krysningene og beholder den tette, kompakte kroppsbygningen som kjennetegner rasen.

Hvem passer rasen for

Cornish passer holdere som er opptatt av kjøtt, utstilling eller avl, ikke eggmengde. Den brede kroppsbygningen betyr at rasen trenger mer plass per fugl og nøye fôring for å unngå overvekt. Det er et fornuftig valg for den som har en liten flokk og ønsker en robust, rolig tung rase, men et dårlig valg for den som først og fremst vil ha full eggkurv.

Rasen kommer fra fylket Cornwall i sørvestlige England, der den ble utviklet i løpet av 1800-tallet. Tidlige oppdrettere krysset asiatiske kamphøns, blant annet aseel og malay, med lokale kamphøns. Målet i starten var en kampfugl, men resultatet ble en kraftig, muskuløs fugl med et uvanlig bredt bryst.

Rasen ble opprinnelig kalt Indian Game. Etter hvert som verdien som matfugl ble tydelig, gikk navnet over til cornish, som viser både til hjemfylket og til at rasen fjernet seg fra rollen som kampfugl. American Poultry Association godkjente rasen i 1893.

Gjennom første halvdel av 1900-tallet oppdaget fjørfeforskere at å krysse cornishhaner med tunge raser som fjæres raskt, for eksempel White Plymouth Rock, ga avkom som vokste fort og bar mye brystkjøtt. Denne krysningen ble modellen for den kommersielle slaktekyllingnæringen.

Den rene cornish forble en mindre populasjon holdt av utstillere og bønder, mens hybriden cornish cross spredte seg over hele verden. I dag er den opprinnelige cornish sjelden sammenlignet med de kommersielle krysningene den var med på å skape.

Cornish har en tydelig firkantet form. Kroppen er kort og dyp med et bredt, fremtredende bryst, og ryggen er bred. Beina er tykke, godt spredt og plassert langt fram på kroppen, noe som gir en fremoverlent, muskuløs holdning. Fjærdrakten er hard og ligger tett inntil kroppen, så fuglen ser strammere og mindre ut enn den faktiske vekten skulle tilsi.

Fjærdrakt og farger

Den opprinnelige og mest vanlige varianten er dark cornish, som har en grønnsvart grunnfarge med kastanjebrunt og dobbel lasering hos hunnen. Andre godkjente farger er white, white-laced red og buff. Ertekammen sitter lavt og tett, noe som passer rasen godt i kaldt vær fordi det er mindre bar overflate som kan miste varme eller få frostskader. Huden er gul, og den tette fjærdrakten kan la enkelte kroppsdeler bli tynt dekket.

Cornish er en selvsikker fugl som holder seg på bakken. Den er aktiv og leter godt etter mat, men er for tung til å fly langt, så den holder seg nær bakken og innenfor luftegården. Overfor eierne er rasen som regel rolig og tåler håndtering godt, noe som passer både til utstilling og til familieflokker.

Overfor andre høns er rasen stort sett fredelig, selv om kamphøns-arven vises hos hanene, som kan opptre pågående mot rivaliserende hanner. Hønene er stille og går lett i ruging, og er pålitelige mødre. Rasen er årvåken, men verken nervøs eller lettskremt. Fordi fuglene er tunge og ikke sterke flygere, er de mer utsatt for bakkerovdyr og har nytte av en trygg luftegård.

Pleie

• Sjekk den tette, harde fjærdrakten for midd og lus, siden tynt dekkede områder kan skjule parasitter
• Undersøk de brede føttene og tykke beina jevnlig for bumblefoot og skjellbeinmidd
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan holde fjær og hud rene selv
• Klipp klør og nebb bare hvis de blir for lange, noe som er uvanlig hos aktive fôrsøkere

Mosjon

• Gi daglig tilgang til luftegård eller beite slik at den tunge kroppen holder seg aktiv
• Hold vaglene lave, rundt 30 til 45 cm, siden tunge fugler kan skade beina ved å hoppe ned fra høyde
• Spre fôr og korn utover for å oppmuntre til gange og fôrsøking
• Unngå trengsel, som fører til passivitet og vektøkning

Miljø

Cornish takler kulde relativt godt takket være den lille ertekammen, men den tynne, tette fjærdrakten gir mindre isolasjon enn hos raser med mer dun, så den trenger trekkfritt og tørt vinterhus. I varmt vær bør det gis skygge og konstant tilgang på vann, siden tunge fugler blir overopphetet lettere. Fast, tørr bakke beskytter føttene og beina som bærer rasens vekt.

Cornish er en tung rase som omdanner fôr til muskler effektivt, så porsjonskontroll betyr mer enn hos lette verpehøner. Voksende fugler trenger et fôr med høyere proteininnhold, mens voksne dyr går over til vedlikeholdsfôr eller verpefôr avhengig av om hønene legger egg. Fri tilgang på rent vann og uløselig grit støtter fordøyelsen, og østerskalk bør tilbys separat til verpehøner for å styrke eggeskallet.

Målt fôring er viktig fordi fri tilgang på fôr fører til rask vektøkning og problemer med bein og hjerte. Mange holdere gir bestemte mengder to ganger daglig i stedet for å ha fôr tilgjengelig hele tiden.

Godbiter og tilskudd

Godbiter som bladgrønnsaker, grønnsaksrester og små mengder korn bør holdes under omtrent 10 prosent av totalt fôrinntak, slik at de ikke forstyrrer balansen i fôret eller tilfører unødig vekt. Gi grit når fuglene spiser noe annet enn komplett fôr. Et vitamin- og elektrolytttilskudd i drikkevannet kan hjelpe i varme perioder eller etter sykdom, men rutinemessig tilskudd er ikke nødvendig ved bruk av komplett kommersielt fôr.

Cornish er en robust rase med en typisk levetid på 6 til 8 år. De fleste helseproblemene kan spores tilbake til den tunge, muskuløse kroppen, som belaster bein og føtter ekstra. Holdt ved en fornuftig vekt og med godt underlag, holder rasen seg frisk i mange år. Som hos alt fjørfe er parasitter og luftveisinfeksjoner de vanligste tingene å følge med på.

Forebyggende stell

• Hold vaglene lave og strøet dypt for å avlaste beina
• Oppretthold en sunn vekt gjennom målt fôring
• Sjekk føtter og bein ukentlig for sår, midd eller hevelse
• Sørg for tørt, godt ventilert hus for å begrense luftveissykdom
• Følg et fast program for parasittkontroll og orming

Cornish trenger mer plass enn lette raser på grunn av størrelsen og den brede holdningen. Gulvplassen inne i hønsehuset bør være romslig for å unngå trengsel, og luftegården må være stor nok til aktiv fôrsøking. Vagler og eventuelle ramper må være lave, siden den tunge kroppen gjør høye hopp risikable. Fordi rasen flyr dårlig, er gjerding og en overbygd eller godt sikret luftegård viktige forsvar mot rovdyr både på bakken og fra luften.

Sjekkliste for innredning

• Lave, brede vagler de tunge fuglene når uten lange fall
• Dypt, tørt strø som avlaster bein og føtter
• Reirkasser i bakkenivå eller lavt for enkel tilgang
• En overbygd, rovdyrsikker luftegård med solid gjerding
• Skygge om sommeren og et trekkfritt, tørt ly om vinteren
• Konstant tilgang på rent vann og et sandbad

Cornishegg følger den vanlige rugetiden for høns på omtrent 21 dager. Rasens høner går ofte i ruging og sitter pålitelig på egg, så naturlig klekking under en høne er et praktisk alternativ for små flokker. For større antall eller mer kontroll gir en rugemaskin jevn temperatur og luftfuktighet. Fruktbarheten kan være lavere hos de tyngste utstillingslinjene fordi de brede hanene parer seg mindre effektivt, så det å holde avlsdyrene i god form bedrer klekkeprosenten.

Trinn for klekking

1. Velg rene, velformede fruktbare egg og la dem hvile med den butte enden opp i inntil 7 dager før rugingen starter
2. Varm opp rugemaskinen til en stabil temperatur på 37,5 °C før eggene legges inn
3. Vend eggene et oddetall ganger hver dag og hold luftfuktigheten på 45 til 55 % fram til dag 18
4. Lys gjennom eggene rundt dag 7 til 10 og fjern klare eller ikke-utviklede egg
5. På dag 18 stanser du vendingen, flytter eggene til klekkeposisjon og hever luftfuktigheten til 65 til 70 %
6. La klekte kyllinger bli i rugemaskinen til de er tørre og fjærkledde, og flytt dem deretter til en kyllingkasse ved omtrent 35 °C