Catalana

Catalana, også kalt Catalana del Prat, er en hønserase som ble utviklet i Catalonia i nordøstre Spania. Den er en tosidig bruksrase, avlet fram for å gi både et brukbart antall egg og et slaktemodent skrog. Fjørdrakten har en varm gulbrun eller gyllen farge med sort hale, en fargesetting som skiller rasen fra de fleste andre middelhavshøns.

Rasen egner seg godt i varmt og tørt klima. Fuglene tåler høye sommertemperaturer bedre enn mange nordlige raser, og de holder seg aktive ute i hete som får andre flokker til å gå i ro. Catalana er dyktige til å finne mat selv; de dekker store områder på jakt etter insekter, frø og grønt, og gjør dermed mye av fôrjobben selv når de får nok plass.

Catalana er en selvstendig og energisk fugl, ikke en kosefugl. Den tåler håndtering, men foretrekker å bevege seg fritt. Derfor passer den best til frittgående hold og småbruk, ikke trange innhegninger.

Hvem rasen passer for

Catalana passer holdere som har plass til frittgående fôrsanking, og som bor i et varmt eller tempererert klima. Den passer for eiere som ønsker en produktiv, lite krevende fugl, ikke et rolig kjæledyr å ha i fanget. De som bor i kaldt og fuktig klima, eller holder høns i små, faste innhegninger, kan oppleve rasen som urolig og vanskelig å få til å roe seg.

Navnet Catalana kommer fra Catalonia, regionen i nordøstre Spania der rasen ble avlet fram. Den er nært knyttet til byen El Prat de Llobregat like utenfor Barcelona, og det fulle spanske navnet, Catalana del Prat, gjenspeiler denne opprinnelsen. Lokale bønder formet rasen over generasjoner fra vanlig middelhavsk gårdsfjørfe, med mål om en praktisk fugl som ga både egg og kjøtt.

Rasen ble anerkjent som en egen type i Spania i løpet av 1800-tallet. Den ble en av de mest utbredte innenlandske hønserasene i landet og en kilde til regional stolthet i Catalonia, der den lenge var et fast innslag på gårder og markeder.

Spansk utvandring og handel førte Catalana over Atlanterhavet, og rasen slo rot i deler av Sør-Amerika, hvor varmetoleransen passet klimaet godt. Rasen fikk et godt rykte i land som Argentina og andre steder på kontinentet.

Utenfor Spania og Sør-Amerika har Catalana forblitt relativt sjelden. Den er anerkjent i fjørferasestandarder i flere land, men holdes i mindre antall enn de store kommersielle og utstillingsrasene, og verdsettes i dag delvis som en arvefjørferase.

Catalana er en middels stor fugl med en ganske oppreist, aktiv holdning. Kroppen er solid og velrundet for en tosidig bruksrase, og hviler på rene, ubefjærede bein. Totalinntrykket er balansert snarere enn tungt, noe som passer en rase bygget for å streife og finne mat selv.

Den enkle kammen er rød og står oppreist hos hanene, mens høner ofte har bakre del av kammen fallende til én side. Ansiktet er rødt, øreflippene er hvite, og nebb og bein går i lys skifer- eller blåtone.

Fjørdrakt og farger

Kjennetegnet er en varm, gyllenbrun tone over hele kroppen, avbrutt av en sort hale og sort i vinge- og til dels halsfjærene. Det sorte har ofte et grønt skjær i godt lys. Det finnes en dvergutgave av Catalana i enkelte områder, med samme brun-sorte mønster i mindre format.

Catalana er en energisk og selvhjulpen høne. Fuglene er i bevegelse store deler av dagen, skraper og jakter over hele arealet, og holder seg årvåkne overfor omgivelsene. Denne årvåkenheten gjør dem raske til å reagere på rovdyr, men den kan også gjøre dem lettskremte hvis de blir overrasket eller holdt trangt.

Overfor mennesker er rasen jevn i sinnet, men ikke kjærlig anlagt. Catalana godtar håndtering og vanlig stell, men holder avstand og setter seg sjelden til rette i et fang. I flokken går de som regel godt overens, og de sameksisterer med annet fjørfe når det er nok plass til å spre seg. Trange innhegninger gjør dem gjerne urolige, så de trives best med god plass.

Høner har liten rugelyst, så de som ønsker kyllinger, bruker som regel rugemaskin eller en rugelysten høne av en annen rase.

Catalana er en robust rase som krever lite utover solid grunnleggende fjørfestell. Hovedbehovene er plass til å streife fritt og beskyttelse mot forhold hjemlandet ikke bød på, først og fremst kulde og fukt.

Pleie

• Sørg for et tørt sandbadeområde slik at fuglene selv kan holde fjørdrakten i stand.
• Sjekk bein og kloakkåpning jevnlig for midd og lus.
• Se etter frostskader på den glatte, enkle kammen i kuldeperioder.
• Klipp klør eller nebb bare ved overvekst, noe som er uvanlig hos aktive fôrsankere.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til frittgående hold eller åpen luftegård for fôrsanking.
• Gi så mye bakkeareal som mulig, siden rasen mistrives i trange innhegninger.
• Sett opp vagler og strø ut kornfôr for å holde fuglene sysselsatt.
• Bruk solid gjerding, siden aktive fugler kan fly over lave sperringer.

Miljø

Catalana takler varme og tørre forhold godt, men er mindre egnet for kalde, våte vintre. Sørg for skygge og friskt vann om sommeren, og et trekkfritt, tørt hønsehus med god ventilasjon i de kaldere månedene. God isolasjon i hønsehuset og en beskyttet luftegård hjelper rasen å holde seg frisk året rundt, og bidrar også til å opprettholde verpingen når vinterdagene blir korte.

Et komplett kommersielt fjørfefôr utgjør grunnlaget i Catalana-dietten, med type tilpasset fuglens alder og formål. Fordi rasen er flink til å finne mat selv, supplerer frittgående fugler inntaket med insekter, frø og grønne planter, noe som kan redusere mengden ferdigfôr de trenger. Sørg alltid for rent, friskt vann ved siden av fôret.

Verpehøner trenger ekstra kalsium for sterke skall, som regel gitt som knust østersskall eller kalksteingrus tilgjengelig fritt. Fugler uten tilgang til jord trenger også uløselig grus for å male maten sin.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter som kornfôr, bladgrønnsaker og kjøkkenrester til rundt 10 prosent av totalfôret, slik at de ikke forstyrrer balansen i hovedfôret. Gi grus og østersskall separat i stedet for å blande dem inn i fôret. Et vitamin- og elektrolytt-tilskudd i drikkevannet kan hjelpe fuglene gjennom varmestress eller ved sykdom.

Catalana er som regel frisk og langlevd for å være en høne, med en vanlig levetid på 6 til 8 år ved god stell. Rasen bærer ingen utbredte rasespesifikke lidelser. De fleste helseproblemer er de vanlige som rammer alt fjørfe, og godt stell forebygger de fleste av dem. Varmetoleransen er en styrke ved rasen, men den oppreiste, enkle kammen kan være utsatt for frostskader i harde vintre.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset rent, tørt og godt ventilert.
• Kjør et rutinemessig program mot parasitter og innvollsorm.
• Sett nye eller returnerende fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Følg lokale råd om vaksinering der det gjelder.
• Gi balansert fôr og alltid tilgang til rent vann.

Catalana er skapt for et åpent, frittgående liv og trives best der den kan søke mat over et stort areal. Hønsehuset bør gi flokken et trygt, tørt sted å vagle og verpe, sammen med så mye uteareal som eiendommen tillater. Rasen egner seg spesielt godt for varme, tørre strøk, men i kjøligere områder må hønsehuset holde fuglene tørre og trekkfrie gjennom vinteren. God isolasjon blir viktigere jo lenger nord og kaldere vinteren er, siden det både beskytter mot frostskader på kammen og bidrar til at høner fortsetter å verpe når dagene blir korte.

Sjekkliste for oppsett

• Solid, rovdyrsikkert hønsehus med sikre haker og låser.
• Hevede vagler over det strødde gulvet.
• Rene, skyggefulle reirkasser med tørt strø.
• Sandbadeområde i luftegården.
• Skygge og friskt vann over hele arealet på varme dager.
• Gjerding høy nok til å holde på aktive, lette fugler.

Catalana-høner er ikke sterkt tilbøyelige til å bli rugelystne, så pålitelig klekking avhenger som regel av en rugemaskin eller en rugelysten høne av en annen rase. Eggene følger det vanlige rugemønsteret for høns og klekkes etter omtrent 21 dager. Legg til side rene, velformede egg og oppbevar dem med den spisse enden ned ved kjølig romtemperatur i høyst en ukes tid før rugingen starter.

Klekketrinn

1. Velg rene, uskadde egg av normal form og størrelse.
2. Varm oppbevarte egg opp til romtemperatur før rugingen starter.
3. Still rugemaskinen inn på 37,5 C og stabiliser temperatur og luftfuktighet.
4. Vend eggene jevnlig fram til dag 18.
5. Stopp vendingen på dag 18 og øk luftfuktigheten for klekkeperioden.
6. La klekte kyllinger bli i rugemaskinen til de er tørre og lodne, og flytt dem så til en varm klekkeboks.