Buckeye

Buckeye er en tobrukshøne fra USA, holdt for både kjøtt og egg. Navnet kommer fra delstaten Ohio, kjent som «Buckeye State», der rasen ble utviklet på slutten av 1800-tallet. Fjærdrakten er dyp mahognirød med skifergrå underdrakt, og fuglen har ertekam, en kamtype som tåler kulde godt.

Buckeye er en middels stor høne med kraftig, rund kropp. Hønene legger brune egg og går ofte rugesyke. Rasen er blant få amerikanske høneraser med ertekam, en egenskap som reduserer faren for frostskader i kalde vintre i nord.

Buckeye er en ivrig beiter og trives på fri beite, der den jakter insekter og dekker store områder på jakt etter mat. Temperamentet er rolig og godmodig, og fuglene takler både innhegning og fri beite godt, selv om de foretrekker rom til å bevege seg.

Hvem rasen passer for

Buckeye passer for holdere i kalde strøk som vil ha en robust og selvstendig fugl. Den sterke beitedriften egner rasen for fri beite og luftegårder, og det rolige gemyttet passer familieflokker godt. Den som ønsker en gammel tobruksrase med kjøtt av god kvalitet og jevn tilgang på brune egg, finner Buckeye praktisk.

Buckeye ble skapt av Nettie Metcalf fra Warren i Ohio, på slutten av 1890-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Metcalf ønsket seg en praktisk gårdshøne som tålte de kalde Ohio-vintrene og samtidig ga både kjøtt og egg. Hun er anerkjent som den eneste kvinnen som har utviklet en amerikansk standardrase av høns.

Metcalf krysset stripete Plymouth Rock, Buff Cochin og enkelte sortbrystede rødfargede kamphøns for å bygge opp rasen. Målet var en robust og produktiv høne med dyp rødfarge og en kropp tilpasset kaldt klima og aktiv beiting.

Rasen ble tatt opp i American Poultry Associations Standard of Perfection i 1904. Buckeye ble verdsatt på småbruk gjennom første del av 1900-tallet for sine tobruksegenskaper og evnen til å skaffe mye av egen mat selv.

Antallet sank da kommersiell fjærfeproduksjon overtok midt på 1900-tallet, og Buckeye ble en sjelden rase. Bevaringsarbeid fra entusiaster og raseorganisasjoner har siden bidratt til at bestanden har tatt seg opp igjen fra å være nær utryddelse.

Buckeye har en bred og dyp kropp med rett rygg og full bryst, noe som gjenspeiler kjøttformålet. Fjærdrakten er jevnt mahognirød over hele kroppen, med skifergrå underdrakt og svart innslag i stjert og nedre fjær. Ertekammen ligger lavt på hodet, noe som begrenser eksponering for frost.

Ansikt, kam, hakelapper og ørelapper er røde. Nebbet er hornfarget til gult, øynene er kastanjebrune, og bein og hud er gule. Helhetsinntrykket er kompakt og muskuløst, ikke høyreist og kantete.

Fjærdrakt og farger

Buckeye finnes i én godkjent farge, en dyp mahognirød. Fargetonen er mørkere enn hos Rhode Island Red, og fjærene ligger tett og fast i stedet for løst. Den skifergrå underdrakten kommer til syne når fjærene skilles, og stjerten har svart med grønt skjær. De gule beina og huden står i kontrast til den røde kroppen.

Buckeye har et godmodig og jevnt temperament. Fuglene er nysgjerrige og aktive, og bruker mye av dagen på beite når de får slippe fritt. Mange holdere melder at rasen er tam og tåler håndtering godt, og egner seg derfor godt for familieflokker og holdere med barn.

Overfor andre fugler er Buckeye stort sett fredelig, selv om hanene kan bli pågående i parringstiden. Rasen er kjent for å være en ivrig jeger av insekter og småvilt, også mus, en atferd som skiller den fra mange roligere tobruksraser. Høner går rugesyke innimellom og er oppmerksomme mødre. Buckeye er ikke spesielt høylytt, men våken og varsler ved forstyrrelser.

Buckeye er en robust rase som krever lite utover vanlig fjærfestell. Ertekammen og den tette fjærdrakten er godt tilpasset kaldt klima, og rasen tåler vinteren bedre enn mange andre. I varmt vær trenger den skygge og tilgang på vann hele tiden.

Fjærstell

• Sjekk fjær og hud for midd og lus ved vanlig håndtering
• Sørg for et tørt sandbad slik at fuglene kan holde fjærdrakten ren selv
• Klipp klør eller nebb bare ved overvekst, noe som sjelden skjer på fri beite
• Undersøk kloakkåpningen og beina jevnlig for tegn til parasitter

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller en stor luftegård for beiting
• Sett av minst 0,7 til 0,9 kvadratmeter utendørs luftegård per fugl der det er mulig
• Roter beiteområdene for å holde bakken i god stand og redusere parasittoppbygging
• Sørg for sitteplasser og variert terreng som oppmuntrer til naturlig bevegelse

Miljø

Sørg for et tørt hønsehus uten trekk og med god ventilasjon over fuglenes høyde. Regn med rundt 0,37 kvadratmeter gulvplass per fugl og én reirkasse per tre til fire høner. Vagler bør heves fra gulvet. Rasen tåler kulde godt, men trenger likevel ly for vind, regn og snø.

Fôr Buckeye med et komplett fjærfefôr tilpasset livsfasen. Kyllinger trenger startfôr, ungfugler vekstfôr, og verpehøner verpefôr med tilsatt kalk. Fordi Buckeye beiter aktivt, vil fugler på fri beite supplere kosten med insekter, frø og grønt, men et balansert fôr bør fortsatt være grunnlaget i kosten. Sørg for rent vann til enhver tid og uløselig grus til fugler som spiser hele korn eller beiter.

Godbiter og tilskudd

Gi godbiter i moderate mengder, slik at de utgjør under om lag 10 prosent av kosten. Grønnsaker, knust mais og mjølmark blir godt mottatt. Tilby knust østersskall fritt tilgjengelig som kalkkilde for verpehøner, og gi grus til fugler som spiser hele korn eller fôr fra bakken. Unngå å bruke skrapkorn som hovedfôr, siden det er proteinfattig og kan skape ubalanse i kosten.

Buckeye er en solid rase uten utbredte genetiske lidelser. Ertekammen motstår frostskader, og de aktive vanene holder fuglen i god form. Med godt stell lever en Buckeye som regel 6 til 10 år. De fleste helseproblemer skyldes generelle fjærfetilstander snarere enn selve rasen, så parasittkontroll og rent hønsehus betyr mer enn raserelatert behandling.

Forebyggende stell

• Hold hønsehuset tørt, ventilert og rent for å begrense sykdom
• Undersøk fuglene jevnlig for parasitter og fotproblemer
• Sørg for et sandbadeområde til naturlig parasittkontroll
• Sett nye fugler i karantene før de slippes inn i flokken
• Gi balansert fôr, grus og rent vann året rundt

Buckeye tilpasser seg de fleste boformer så lenge de er tørre og sikret mot rovdyr. Rasen egner seg både for innhegning og fri beite, men trives best når den får beite over åpent terreng. Kuldetoleransen gjør at oppvarming sjelden trengs om vinteren, men ly mot vind og fukt er viktig. I varme klima blir skygge og ventilasjon viktigere.

Sjekkliste for innredning

• Tørt hønsehus uten trekk, med ventilasjon over vaglhøyde
• Rovdyrsikre vegger, gulv og luftegård, inkludert nedgravd eller utstikkende netting
• Vagler hevet fra gulvet
• Reirkasser i en rolig, mørkere del av hønsehuset
• Rent vann og fôrautomater beskyttet mot regn
• Et skyggefullt sandbadeområde i luftegården

Buckeye-egg ruges i omtrent 21 dager, standarden for høns. Klekking kan skje under en rugehøne eller i rugemaskin. Buckeye-høner har lett for å gå rugesyke og er ofte omsorgsfulle mødre, så naturlig ruging er ofte et alternativ. Ved bruk av rugemaskin bør temperatur og fuktighet holdes stabile, og eggene bør vendes jevnlig fram til de siste dagene før klekking.

Fremgangsmåte for klekking

1. Velg rene, velformede egg og lagre dem med spissen ned i høyst 7 til 10 dager før innlegging
2. Varm opp rugemaskinen og bekreft stabil temperatur og fuktighet før eggene legges inn
3. Legg inn eggene og start vending, merk hver side for å holde oversikt
4. Kandle eggene rundt dag 7 til 10 for å sjekke utviklingen og fjerne klare eller ikke-levedyktige egg
5. Stopp vendingen på dag 18 og hev fuktigheten de siste dagene
6. La kyllingene klekkes og tørke helt i rugemaskinen før de flyttes til en varm klekkeboks