Brahma

Brahma er en av de aller største standardrasene av høns. Hanene veier vanligvis 4,5 til 5,5 kilo, hønene 3,6 til 4,5 kilo, og fuglene står høyt og bredt på beina med en dyp, kraftig kropp. Beina og de ytre og midtre tærne er dekket av tett fjærdrakt, det kjennetegnet som gir rasen dens lodne føtter. En liten ertekam og små kjeveflik gjør den godt egnet for kaldt klima.

Rasen ble utviklet i USA på midten av 1800-tallet, med utgangspunkt i store fjærbeinte fugler importert via havnebyen Shanghai. I flere tiår var Brahma den ledende kjøttrasen i USA, helt til raskere voksende kommersielle raser tok over. I dag holdes den som kombinasjonsrase og utstillingsfugl, verdsatt for størrelsen og det jevne gemyttet.

Brahma vokser sent og legger et moderat antall brune egg. Hønene fortsetter ofte å verpe gjennom vinteren, når mange lettere raser stopper helt opp. Rasen finnes i flere godkjente fargeslag, blant annet Light, Dark og Buff.

Hvem passer rasen for

Brahma passer for hønseholdere som ønsker en stor, hardfør fugl med rolig gemytt. Det rolige vesenet og toleransen for håndtering er en praktisk fordel for familier og nybegynnere. Rasen trenger mer fôr og plass enn mindre høns, og de lodne føttene krever tørr grunn, så den passer best for holdere som kan tilby en ren og godt drenert løpegård.

Brahma ble utviklet i USA i løpet av 1840- og 1850-årene. Rasen stammer fra svært store, fjærbeinte fugler importert fra Kina, flere av dem via havnebyen Shanghai. Tidlige amerikanske oppdrettere krysset og selekterte disse importfuglene, og typen ble gradvis foredlet til en egen, tung rase.

Navnet på rasen var omstridt blant oppdretterne i starten, og fuglen gikk under flere betegnelser før "Brahma" ble stående som standardnavn. Utover 1850-tallet spredte utstilling og salg av fuglene seg, og avlsdyr ble eksportert til England, hvor Dark-varianten ble videreutviklet der.

Brahma kom med i den første amerikanske rasestandarden i 1874, da Light- og Dark-variantene ble godkjent. Buff-varianten ble tatt opp senere. Fra om lag 1850-tallet til 1930-tallet var Brahma den viktigste kjøttrasen i USA, verdsatt for størrelsen og evnen til å tåle vinterkulde.

Fremveksten av hurtigvoksende kommersielle slaktekyllinger midt på 1900-tallet svekket rasens kommersielle rolle. Den overlevde gjennom utstillingsoppdrettere og småskala hønseholdere, og er i dag en populær hobby- og utstillingsrase.

Brahma har en stor, oppreist kroppsbygning med en bred, dyp kropp og fullt bryst. Hodet bærer en liten ertekam og små kjeveflik, som reduserer faren for frostskader i kaldt vær. En markert brynbue gir øynene et litt tildekket uttrykk. Beina er tett fjærkledd ned over de ytre og midtre tærne, og fjærdrakten er gjennomgående tett og bløt.

Fjærdrakt og farger

De tre mest kjente fargeslagene er Light, Dark og Buff. Light Brahma er hvit med sort tegning i halskraven og sort hale. Dark Brahma viser sølv-og-sort penselering hos hønene og et sort-hvitt mønster hos hanene. Buff Brahma har en gyllenbrun kroppsfarge med sorte innslag i halskrave og hale. Ertekammen, den gule huden og de fjærkledde føttene går igjen uansett farge. Tett fjær på føttene krever tørr grunn, for fuktig jord og vått strø kan filte fjærene og føre til hudproblemer.

Brahma har et rolig, avbalansert gemytt. Fuglene beveger seg langsomt og tåler håndtering godt. Det gjør dem enkle å stelle, og de er ofte valgt der barn hjelper til med flokken. De er stillferdige sammenlignet med mange andre raser og havner gjerne lavt i hakkeordenen framfor å opptre aggressivt.

Overfor mennesker er rasen vennlig og stabil, og enkelte høner blir ganske tamme over tid. Overfor fremmede er Brahma uanfektet snarere enn skvetten. I blandede flokker kan størrelsen gi dem en viss tyngde, men de er ikke naturlige mobbere og kan bli presset av mindre, mer pågående raser. Den tette fjærdrakten begrenser flygeevnen, så et vanlig gjerde holder dem innenfor.

Pleie

• Sjekk de fjærkledde føttene ukentlig for gjørme, filting og skjellmidd
• Hold strøet tørt for å forebygge fot- og hudproblemer
• Klipp kraftig tilsølte fotfjær hvis de klumper seg med gjørme
• Se over fjærdrakten under fjærfellingen og fjern tilsølte fjær rundt kloakkåpningen

Mosjon

• Sørg for en sikker løpegård med plass til å gå og lete etter mat
• Tillat tilsyn med fri beite der det er plass til det
• Forvent rolig, bakkenær aktivitet framfor flyging eller raske bevegelser
• Gi flokken plass for å redusere kjedsomhet ved innesperring

Miljø

Brahma tåler kulde godt takket være den tette fjærdrakten og den lave ertekammen, men den takler varme dårlig og trenger skygge og friskt vann om sommeren. Løpegården må drenere godt og holde seg tørr, for våt grunn skader de fjærkledde føttene. Vagler bør være lave og solide, tilpasset fuglens vekt, for å redusere faren for skader ved landing.

Som en enorm rase spiser Brahma mer fôr enn lettere høns og vokser sakte fram mot full størrelse. Kyllinger og ungfugler trenger et proteinrikt kyllingfôr og oppdrettsfôr for jevn utvikling. Verpehøner trenger et komplett verpefôr tilsatt kalk for god eggeskallkvalitet. Fugler som holdes til utstilling eller som kjæledyr, klarer seg godt på et vedlikeholdsfôr uten overflødig fett. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, og fugler som lever på ikke-pelletert fôr eller beiter fritt, trenger uløselig fôrgrus for å fordøye maten.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter under omtrent 10 prosent av kostholdet slik at de ikke fortrenger det balanserte fôret. Egnede tilskudd er grønt bladverk, grønnsaksrester og små mengder korn eller melmark. Tilby knust østerskall fritt tilgjengelig til verpehønene, og gi fôrgrus separat til fugler som spiser hele korn eller beiter.

Brahma er en robust rase med en typisk levetid på 5 til 8 år. De fleste helseproblemene henger sammen med de fysiske egenskapene framfor arvelig sykdom. De fjærkledde føttene er utsatt for gjørmeklumping og skjellmidd, og den store kroppen gjør rasen følsom for varme og for skader på bein og føtter. Rutinemessig flokkhelse, parasittkontroll og et tørt miljø forebygger de fleste problemene.

Forebyggende stell

• Hold strø og løpegård tørre og godt drenerte
• Sjekk bein og føtter ukentlig for midd og filting
• Sørg for skygge, ventilasjon og kjølig vann i varmt vær
• Bruk lave vagler og godt underlag for å forebygge trykksår
• Følg et fast opplegg for parasittkontroll og ormekur

Fordi Brahma er en enorm rase, trenger den mer hønsehus- og løpegårdplass enn gjennomsnittshøns. Trengsel øker faren for fotproblemer, tilsølt fjærdrakt og stress. Hønsehuset må holdes tørt og godt ventilert, med dypt, rent strø som beskytter de fjærkledde føttene. Redekasser og luker bør være dimensjonert for den store kroppen. Rasen flyr sjelden, så gjerdet trenger ikke være høyt, men det bør være sikkert mot rovdyr.

Sjekkliste for innredning

• Tørr, godt drenert løpegård uten stillestående gjørme
• God ventilasjon uten trekk i vaglehøyde
• Lave, solide vagler tilpasset tunge fugler
• Store redekasser med rent, tørt strø
• Skygge og flere vannpunkter i varmt vær
• Rovdyrsikkert gjerde og solide lukkemekanismer på hønsehuset

Brahma-egg klekkes etter omtrent 21 dager, samme tidsrom som hos andre hønseraser. Eggene er brune og store. Hønene kan bli liggesyke og er oppmerksomme mødre, og størrelsen gjør at en liggesyk høne kan dekke et godt antall egg. Eggene kan også legges under en liggesyk fugl av en annen rase eller ruges i rugemaskin. Brahma-kyllinger vokser sakte og fjærkles gradvis, så de trenger en lengre varm oppfostringsperiode enn hurtigvoksende raser.

Rugetrinn

1. Velg rene, velformede egg og lagre dem i høyst 7 dager
2. Sett i gang rugemaskinen og la temperatur og luftfuktighet stabilisere seg
3. Rug ved 37,5 grader, og vend eggene flere ganger daglig
4. Stopp vendingen på dag 18 og hev luftfuktigheten til rundt 65 prosent for klekkeperioden
5. La kyllingene klekkes og tørke i rugemaskinen før de flyttes
6. Oppfostre ved rundt 35 grader den første uken, og senk temperaturen med rundt 3 grader per uke