Simmental

Simmental er en av de eldste og mest utbredte storferasene i verden. Opphavet er Simmedalen i det vestlige Sveits. Rasen brukes til både melkeproduksjon og kjøttproduksjon og regnes derfor som en tydelig tofunksjonsrase. Voksne dyr er svært store, med kyr som gjerne veier 700 til 900 kilo og okser som kan veie over 1200 kilo. Dette plasserer rasen i den største vektklassen for storfe.

Simmental er kjent for et rolig og godmodig lynne. Gårdbrukere setter pris på denne roligheten, som forenkler daglige gjøremål som melking, flytting av dyr og veterinærbehandling. Rasen har også et godt rykte for fruktbarhet, melkeytelse og rask tilvekst, og disse egenskapene har bidratt til at simmental nå finnes i mer enn 40 land.

Den tradisjonelle fargen er rødgul med hvite tegninger, ofte med hvitt ansikt. Moderne avl har gitt både hornede og kollede linjer, og ulike regioner har dreid avlsarbeidet mot enten kjøtt eller melk.

Hvem rasen passer for

Simmental passer for bønder som ønsker én rase som gir både melk og kjøtt, og som har nok jord og fôr til å holde et stort dyr. Det rolige lynnet gjør at også mindre bruk og nybegynnere innen storfehold kan lykkes med rasen, men størrelsen og fôrbehovet betyr at dette ikke er et lavinnsatsdyr. Rasen fungerer godt i beitebaserte og blandede driftsformer over et bredt spekter av klima.

Rasenavnet kommer fra Simmedalen i Berner Oberland-regionen i Sveits. Storfe av denne typen er dokumentert i området i flere hundre år, og lokale bønder valgte ut dyr som ga gode mengder melk samtidig som de la på seg godt til kjøttproduksjon. Denne doble bruksmåten ble et kjennetegn for rasen.

I løpet av 1800-tallet ble stadig flere sveitsiske simmentalstorfe eksportert til nabolandene. De nådde Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike, hvor det utviklet seg egne regionale populasjoner under lokale navn. Den franske montbeliarde-rasen og den tyske fleckvieh-rasen stammer begge delvis fra simmental, noe som viser hvor stor innflytelse rasen har hatt på europeisk storfeavl.

Systematisk avlsregistrering i Sveits bidro til å standardisere rasen og dokumentere avstamning, og dette styrket ryktet for jevn melkeytelse, tilvekst og fruktbarhet. Raseorganisasjoner i flere land samarbeidet senere om å dele registreringsdata og avlsmål.

Fra midten av 1900-tallet spredte simmentalgenetikk seg til Amerika, Afrika, Australia og Asia. I mange av disse regionene ble rasen krysset med lokalt storfe for å bedre tilvekst og melkeytelse, og egne kjøttfelinjer ble utviklet parallelt med den tradisjonelle tofunksjonstypen.

Simmental er et stort, dyptbygd dyr med bred rygg, godt utviklet bakpart og sterke bein. Rasen viser tydelig muskelfylde, særlig i linjer avlet for kjøtt, mens melkelinjer gjerne er noe slankere med bedre utviklet jur. Hodet er som regel hvitt eller har et hvitt ansikt, en tegning som kjennetegner rasen tydelig.

Pels og farger

Grunnfargen varierer fra lys gyllengul til dyp rød, kombinert med hvitt på ansikt, buk, underbein og halespiss. Pigmentering rundt øynene er vanlig og regnes som nyttig fordi det gir en viss beskyttelse mot solskader og øyeplager i sterkt lys. Både hornede og naturlig kolla dyr finnes, siden kolla linjer er utviklet gjennom målrettet avl. Pelsen er kort og glatt i varme perioder og fortykkes til kaldere årstider.

Simmental har et rykte for et rolig og jevnt temperament. Rasen beskrives som rolig, godmodig og lett å ha med å gjøre, og disse egenskapene er en hovedgrunn til at den er så populær blant dyrestellere. Storfe som er enkle å flytte, melke og behandle, reduserer stress for både dyr og folk som arbeider med dem.

Innad i en besetning finner simmental som regel sin plass i rangordenen uten stor aggresjon, og dyrene fungerer godt sammen med andre storferaser. Kyr er oppmerksomme mødre som beskytter kalvene sine, så det er likevel lurt å være forsiktig rundt en ku med nyfødt kalv. Okser, som hos alle raser, krever respekt og trygge håndteringsfasiliteter uansett hvor rolige de vanligvis er.

Rasen responderer godt på konsekvent håndtering uten unødig stress. Dyr som behandles rolig og jevnlig, forblir som regel enkle å håndtere gjennom hele livet.

Simmental er hardført og tilpasser seg mange klimatyper, fra kjølige alpebeiter til varmere strøk. Det daglige stellet dreier seg om fôr, vann, klovhelse og beskyttelse mot ekstremvær. Fordi rasen er stor, må gjerder, håndteringsanlegg og porter bygges solid.

Pelsstell

• Sjekk pelsen jevnlig for parasitter som lus og flått
• Børst utstillings- eller melkedyr for å holde pelsen ren og for å følge med på holdet
• Se etter tegn til solskade på det hvite ansiktet og annen upigmentert hud i sterk sol

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller en stor luftegård for naturlig bevegelse
• Roter beitene der det er mulig, for å holde beitekvaliteten oppe og begrense parasittbelastningen
• Sørg for nok plass ved fôrbrett og vannkar slik at de største dyrene ikke fortrenger de andre

Miljø

Simmental trives i beitebaserte og blandede driftsformer. Rasen tåler kulde godt takket være en pels som fortykkes om vinteren, men i de lange, kalde norske vintrene bør dyrene ha tilgang til tørr og trekkfri fjøsplass når beiteperioden er over. I varmt vær trenger de skygge og rikelig med vann, siden store dyr utvikler og holder på mer kroppsvarme. Tørre, godt drenerte liggeplasser forebygger klov- og hudproblemer året rundt.

Grunnlaget i fôringen av simmental er grovfôr: beitegress i sesong og høy eller surfôr når beiting ikke er mulig. Fordi rasen vokser raskt og mange kyr gir store mengder melk, suppleres grovfôret ofte med kraftfôr for å dekke behovet for energi og protein. Melkekyr og ungdyr i vekst har de høyeste kravene, mens sinkyr på vedlikeholdsfôring trenger langt mindre. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, og store storfe drikker mye, særlig i varmt vær eller i melkeperioden.

Godbiter og tilskudd

Gi fri tilgang på mineral- og saltslikkestein eller løse mineraler tilpasset lokal jord og fôr, siden mangel på stoffer som kobber, selen og magnesium er vanlig i enkelte områder. Små mengder rotgrønnsaker eller melasseholdige slikkesteiner kan brukes, men hoveddelen av fôret bør fortsatt være grovfôr. Enhver endring i kraftfôrmengde bør gjøres over en til to uker for å skåne vomma.

Simmental regnes som en hardfør og langlevd rase. Med god drift forblir kyr ofte produktive i mange år, og rapportert levetid ligger på 12 til 20 år. De fleste helseutfordringene henger sammen med rasens store kroppsbygning, raske vekst og høye melkeytelse, fremfor spesifikke arvelige lidelser. Rutinemessig helseplanlegging sammen med veterinær, inkludert vaksinering og parasittkontroll, holder disse risikoene lave.

Forebyggende stell

• Hold vaksinasjonsprogrammet oppdatert etter lokale veterinærråd
• Følg et parasittkontrollprogram for både innvortes og utvortes parasitter
• Skjær og kontroller klauver etter en fast plan
• Følg med på holdet og juster fôret gjennom produksjonssyklusen
• Gi balanserte mineraler for å forebygge mangelsykdommer

Simmental er en ettertraktet avlsrase på grunn av fruktbarhet, melkemengde og gode morsevner. Kviger insemineres eller parres som regel slik at de kalver ved om lag to års alder, altså bedekning ved rundt 15 måneder når de har nådd tilstrekkelig størrelse og hold. Både naturlig bedekning med okse og kunstig inseminering er utbredt.

Drektigheten varer omtrent ni måneder, og kyrne får så godt som alltid én kalv. Kalvene er som regel livskraftige ved fødsel, og rasen har et rykte for moderate kalvingsvansker når oksene velges fornuftig ut fra morens størrelse. Kyrne gir rikelig med melk, noe som støtter rask kalvetilvekst, og de er oppmerksomme mødre som forsvarer og steller kalvene sine.

God avlspraksis innebærer å avle for fruktbarhet, lett kalving og god bygning, samtidig som en fører avlsjournal og følger opp kuas hold både før og etter kalving.