Jersey

Jersey er en av de minste melkerasene i verden. Rasen har opphav på øya Jersey i Kanaløyene, utenfor kysten av Normandie. Voksne kyr veier vanligvis mellom 400 og 500 kg, godt under vekten til større melkeraser som Holstein. Til tross for den kompakte kroppen gir rasen mye melk i forhold til egen kroppsstørrelse.

Pelsen er gulbrun, fra lys beige til en mørkere fargetone som nærmer seg brunt. Rasen er først og fremst verdsatt for melkekvaliteten. Jerseymelk har høyere andel fett og protein enn melken fra de fleste andre melkeraser, og er derfor svært ettertraktet til smør-, fløte- og osteproduksjon.

Jersey er vennlig, rolig og nysgjerrig av natur. Dyrene tilpasser seg godt til et strukturert fjøsmiljø, noe som har bidratt til at rasen har spredt seg langt utenfor øya og i dag finnes i melkebesetninger på de fleste kontinenter.

Hvem rasen passer for

Jersey passer for melkeprodusenter som ønsker melk med høyt innhold av fett og protein fremfor størst mulig volum, og som setter pris på fôreffektivitet hos et mindre dyr. Det rolige gemyttet gjør rasen lett å håndtere både på mindre gårdsbruk og i store besetninger. Den lavere kroppsvekten er skånsom mot beitemarka, noe som er nyttig der areal eller beite er begrenset. I norske vinterfjøs, der dyrene ofte står inne store deler av året, kommer det milde gemyttet og den gode tilpasningsevnen godt med.

Rasen har navnet sitt fra øya Jersey, den største av Kanaløyene, som ligger mellom England og Frankrike. Gjennom flere hundre år formet lokale driftsforhold og målrettet avl for melk og smør buskapen på øya.

For å bevare renheten i den lokale buskapen ble det i 1789 innført lovforbud mot import av levende storfe til Jersey. Denne lange isolasjonen holdt rasen ensartet og stabil, og er en av grunnene til at Jersey fortsatt fremstår som en svært jevn type.

Utover på 1800-tallet fikk rasen godt omdømme for kvaliteten på melken og smøret, og dyr ble eksportert til Storbritannia, USA og andre land. Flere av disse landene opprettet stambøker og raseforeninger for å registrere avstamning og opprettholde standarder.

Gjennom disse eksportene ble Jersey en global melkerase. I dag holdes rasen på melkebruk i Nord-Amerika, Europa, Australia, New Zealand og mange andre regioner, ofte krysset med andre raser for å heve fett- og proteininnholdet i tankmelken.

Jersey har en fin, kantet kroppsbygning som er typisk for melkeraser, med et fint hode og en svakt hvelvet, nesten skålformet ansiktsprofil. Kroppen er liten og lettere enn hos de fleste andre melkeraser, med et godt festet jur som er stort i forhold til dyrets størrelse. Både hornede og hornløse (kollede) dyr forekommer, og mange Jersey i drift blir avhornet.

Pels og farger

Pelsen er kort og fin. Fargen varierer fra blek gulbrun til en dypere tone som kan virke nesten brun eller grå. Mulen er som regel mørk og omgitt av en lysere hårring, og halekvasten er ofte mørk. Hvite flekker forekommer hos enkelte individer, særlig på beina og buken. Okser er vanligvis mørkere i fargen enn kyr.

Jersey er kjent for sitt rolige og godlynte vesen. Kyrne er som regel fredelige og samarbeidsvillige i melkestallen og går raskt inn i en fast rutine, noe som er en av grunnene til at rasen er populær både på små gårder og i store melkebesetninger. Rasen er også nysgjerrig og undersøker gjerne både folk og omgivelser.

I besetningen er Jersey sosial og danner tydelige flokkbånd. Dyrene reagerer godt på rolig og konsekvent håndtering. Som hos de fleste storfe fører isolasjon og hardhendt behandling til stress, så rasen trives best i stabile grupper med kjente rutiner.

Okser krever ekstra aktsomhet. Okser av melkeraser, Jersey inkludert, kan bli bestemte og revirbevisste etter hvert som de blir eldre, og de bør håndteres med egnede fasiliteter og aldri behandles som tamme, uansett hvor rolige de virket som unge.

Stell

• Hold pels og hud ren, med ekstra oppmerksomhet på jur og spener før og etter melking
• Kontroller og skjær klauver jevnlig for å forebygge halthet
• Se etter ytre parasitter som fluer, lus og flått, og behandle ved behov
• Hold hale og bakpart rene for å redusere risikoen for jurbetennelse og hudinfeksjon

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller et tørt uteareal
• La dyrene bevege seg fritt, noe som støtter jurhelse, benstyrke og fordøyelse
• Unngå langvarig oppstalling på harde eller våte underlag

Miljø

Jersey trives på beite og tilpasser seg mange klimaer, men er følsom for ekstremer. I norske forhold, med lange og kalde vintre, tilbringer dyrene ofte flere måneder i fjøs. Sørg da for trekkfritt, tørt husrom og godt med strø, og gi skygge og rikelig vann i varmt vær. Den mindre kroppsstørrelsen gir lavere kroppsreserver enn hos større raser, så jevnt fôrtilbud og godt værhold er viktig for hold og melkeytelse.

Jersey er en drøvtygger, og fôringen bygger på grovfôr: beite, høy og surfôr. Rasen er kjent for god fôrutnyttelse og gir stort melkevolum med høyt innhold av fett og protein i forhold til egen kroppsstørrelse. Mjølkende kyr trenger ekstra energi og protein, som oftest dekkes med kraftfôr tilpasset laktasjonsstadium og ytelsesnivå. Rent vann må være tilgjengelig til enhver tid, siden en mjølkende ku drikker store mengder daglig.

Godbiter og tilskudd

Mineral- og salttilskudd støtter helse og melkeproduksjon, med kalsium, fosfor og sporstoffer gitt som slikkestein eller i rasjonen. Rundt kalving er kalsiumbalansen viktig, siden høytytende mjølkekyr er utsatt for melkefeber. Eventuelle godbiter, som små mengder rotgrønnsaker, bør introduseres gradvis og bare utgjøre en liten del av kosten.

Jersey er en robust og langlevd melkerase, med en driftsperiode som kan strekke seg godt utover det som er vanlig for mange større melkeraser. Mange av rasens helseutfordringer henger sammen med kravene ved høy melkeproduksjon, ikke med medfødt svakhet. Med god ernæring, hygiene og fjøsdrift forblir Jersey produktiv gjennom mange laktasjoner.

Forebyggende stell

• Følg et vaksinasjons- og parasittprogram tilpasset regionen
• Skjær og kontroller klauver etter en fast plan
• Hold fjøset rent og tørt, og sørg for god melkehygiene
• Styr overgangsperioden rundt kalving for å forebygge stoffskiftesykdom
• Før produksjons- og helsejournal for hvert dyr

Jerseykviger når brukbar alder tidligere enn kviger av større raser, og kan settes til bedekning når de har nådd tilstrekkelig størrelse og hold, ikke bare en fast alder. Drektigheten varer om lag ni måneder, og én kalv er det vanlige utfallet, med tvillinger av og til.

Rasen forbindes med relativt lette fødsler, hjulpet av at kalvene er små ved fødsel. Jerseykalver er lette ved fødsel, men vokser raskt i de første ukene. Kalvene fôres vanligvis med mjølk eller mjølkeerstatning, med tidlig tilgang til startfôr og grovfôr, og avvennes når vomfunksjonen er etablert.

Avlsvalg i melkebesetninger baseres som regel på melkesammensetning, jureksteriør, fruktbarhet og helseegenskaper. Kunstig sædoverføring er mye brukt, noe som gir tilgang til et bredt utvalg av registrerte okser samtidig som behovet for å holde okser på gården reduseres.