Javaneser

Javaneseren er en mellomstor huskatt i nær slekt med siameseren og balineseren. Den har den samme lange, slanke kroppen og den samme snakkesalige, menneskeorienterte naturen, men den finnes i et bredere utvalg av pointfarger og -mønstre. Pelsen er enkeltlags og silkemyk, og den legger seg tett inntil kroppen slik at katten virker mer strømlinjeformet enn pelslengden skulle tilsi.

Dette er en rase skapt for selskap. En javaneser følger gjerne eieren fra rom til rom, kommenterer dagen med tydelig stemme og blander seg inn i alt som skjer. Den er intelligent og nysgjerrig, og lærer raskt leker og rutiner i hjemmet. Husholdninger som er stille store deler av dagen, passer sjelden, for rasen kjeder seg og blir ensom uten samspill.

De fysiske behovene er beskjedne. Enkeltpelsen filtrer seg ikke slik en dobbeltpels kan, og ukentlig stell holder som regel. Det meste av arbeidet med en javaneser er sosialt snarere enn fysisk: den vil ha oppmerksomhet, lek og samtale mer enn omfattende pleie.

Hvem den passer for

Javaneseren passer for folk som ønsker en samspillende, kommuniserende katt, og som er mye hjemme eller holder andre kjæledyr som selskap. Den trives med barn som er gamle nok til å leke forsiktig, og med andre sosiale dyr. Den passer mindre for eiere som foretrekker en stille, selvstendig katt, eller som er borte mange timer hver dag.

Javaneseren nedstammer fra siameseren, en av de eldste anerkjente katterasene. Siameseren kom til Vesten fra Siam (nå Thailand) på slutten av 1800-tallet og ble grunnlaget for flere beslektede raser.

Den nærmeste forelderen til javaneseren er balineseren, en langhåret siameser som oppsto fra langhårede kattunger født i siameserkull midt på 1900-tallet i USA. Oppdrettere festet den lengre pelsen samtidig som de beholdt siameserens kroppstype og fire tradisjonelle points.

Javaneseren ble skapt i USA for å romme fargene og mønstrene som falt utenfor de fire tradisjonelle siameserpointene. Katter med balineserpels, men i andre pointfarger, blant annet rødt, krem, skilpadde og tabby (lynx), ble samlet under javanesernavnet. Rasen ble derfor i stor grad definert av fargeutvalg snarere enn av en annen kropp eller pels.

Navngivning og behandling i registrene har variert over tid. Enkelte forbund har lagt javaneseren inn under balineseren som en fargedivisjon i stedet for å beholde den som egen rase, så navnet dukker opp ulikt avhengig av registeret. Selve navnet har bare en geografisk klang; i likhet med balineseren og siameseren viser det ikke til noen opprinnelse på Java eller i Indonesia.

Javaneseren har den langstrakte, rørformede kroppen som kjennetegner den orientalske og siamesiske familien. Linjene er lange og fine: en lang hals, slanke bein, en smal kropp og en tynn, avsmalnende hale. Hodet danner en lang kile, med rett profil, fint snuteparti og store, vidt plasserte ører som viderefører kilens linjer. Øynene er mandelformede og skrår mot nesen, og de er blå.

Tross den slanke rammen er en frisk javaneser fast og muskuløs snarere enn skjør. Pelsen er det definerende trekket ved siden av fargen: mellomlang, fin og silkemyk, uten ullen underpels. Fordi pelsen er enkeltlags, legger den seg flatt mot kroppen, og den er lengst på halen, som bærer en myk fane.

Pels og farger

Javaneseren viser pointmønsteret, med lysere kropp og mørkere farge i ansiktet, på ørene, beina og halen. Pointfargene er det som skiller den fra de fire tradisjonelle siameserpointene. Vanlige varianter er rød point, krempoint, skilpaddepoint og lynxpoint, der pointene bærer tabbystriper. Kroppsfargen blir gjerne dypere med alderen, så eldre katter viser ofte mer kontrast enn kattunger.

Javaneseren er en av de mer krevende kattene når det gjelder oppmerksomhet, og det er nettopp der sjarmen ligger. Den knytter seg tett til husholdningen og vil helst være der menneskene er. Mange eiere beskriver den som en skygge som overvåker husarbeidet, deltar i samtaler og legger seg på fanget ved første anledning.

Den er taletrengt på siameservis og bruker en tydelig stemme til å be om mat, oppmerksomhet, eller rett og slett svare når den blir snakket til. Enkelte individer prater svært mye. Rasen er dessuten svært intelligent og leken langt inn i voksen alder, og den kan bli frustrert eller ødeleggende hvis den ikke har noe å ta seg til.

Overfor fremmede er den vanligvis trygg og nysgjerrig snarere enn sky. Den godtar som regel andre katter og kattevennlige hunder, blant annet fordi den liker selskap og ikke trives alene. Med barn er den tålmodig og leken, forutsatt at barna håndterer den varsomt.

Pelsstell

• Børst eller gre en gang i uken for å fjerne løse hår og holde pelsen glatt.
• Enkeltpelsen motstår filtring, så daglig stell trengs ikke.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom og sjekk ørene for voks eller smuss.
• Puss tennene jevnlig for å redusere tannsykdom, som er vanlig i siameserfamilien.

Mosjon

• Sørg for minst to lekeøkter om dagen med fjærpinner, baller eller apport.
• Tilby aktiveringsfôr og roterende leker for å holde et aktivt sinn opptatt.
• Gi høyde å boltre seg i, som klatrestativ og hyller.
• Vurder et annet forenlig kjæledyr hvis katten blir alene på dagtid.

Miljø

Javaneseren er en innekatt som vil være del av livet i hjemmet. Den tåler leiligheter godt så lenge den har klatreplass, leker og selskap. Den er kuldeøm på grunn av den tynne enkeltpelsen, så hold den i et varmt hjem og unngå trekk. Lange perioder alene er det som først og fremst bør unngås; dette er en rase som lider mer av isolasjon enn av plassmangel.

Javaneseren trenger et fullverdig og balansert kosthold tilpasset livsfasen. Som obligat kjøtteter krever den et kosthold bygd rundt animalsk protein, med taurinet, fettet og næringsstoffene som kommer fra kjøttbasert fôr. Både vått og tørt fullfôr passer, og mange eiere gir en kombinasjon. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Rasen er naturlig slank, så vektøkning viser seg raskt og er verdt å fange opp tidlig. Mål opp porsjonene i stedet for fri tilgang, og juster etter kattens hold og aktivitetsnivå. Kattunger trenger hyppigere måltider og et kattungefôr for å støtte veksten.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør ikke utgjøre mer enn omtrent ti prosent av det daglige kaloriinntaket, slik at de ikke forstyrrer kostholdet. En katt på fullverdig kommersielt fôr trenger som regel ingen ekstra tilskudd; gi eventuelt tilskudd bare etter råd fra veterinær. Tannkjeks og tyggegodt kan bidra til tannhelsen ved siden av jevnlig tannpuss.

Javaneseren er en stort sett robust rase med en typisk levealder på 12 til 16 år, og mange katter lever lenger med godt stell. Fordi den nedstammer fra siameseren, deler den noen av de arvelige risikoene i den familien, så kjøp fra oppdrettere som helsetester kattene sine reduserer sjansen for genetiske problemer.

Den slanke kroppen gjør at vektendringer og sykdom kan vise seg tidlig, noe som ofte hjelper eiere med å oppdage problemer raskt. Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjon, parasittkontroll og oppmerksomhet mot tannhelsen støtter et langt liv.

Forebyggende stell

• Årlige veterinærundersøkelser, oftere for eldre katter.
• Hold vaksinasjon og parasittkontroll oppdatert.
• Puss tennene og avtal tannkontroller for å fange opp sykdom tidlig.
• Følg med på vekt og hold hjemme.
• Spør oppdrettere om screening for arvelige øye- og organtilstander.

Javaneseren lærer raskt og liker den mentale utfordringen ved trening. Intelligensen og lysten til å samhandle gjør at den plukker opp triks, svarer på navnet sitt og til og med lærer å gå i sele hvis den introduseres tålmodig. Mange eiere lærer den å apportere, siden rasen ofte henter ting av seg selv. Trening kanaliserer også energien og reduserer kjedsomhetsatferd.

Hold øktene korte og hyppige, og avslutt mens katten fortsatt er interessert. Konsekvens betyr noe: det samme signalet skal alltid bety det samme. Straff virker mot sin hensikt med en følsom, menneskeorientert katt og skader gjerne båndet snarere enn å endre atferden.

Grunnleggende

1. Etabler dobruk tidlig; de fleste kattunger lærer dette lett med en ren, tilgjengelig kasse.
2. Beløn katten for å bruke klorestativet for å beskytte møblene.
3. Lær katten å komme på navnet ved hjelp av godbiter og et konsekvent kall.
4. Introduser enkle triks som sitt eller apport i korte økter.
5. Venn eventuelt katten til sele gradvis før eventuelle turer ute.

Som andre katter i siameserfamilien blir javaneseren tidlig kjønnsmoden, ofte rundt fem til ni måneder, selv om ansvarlige oppdrettere venter til hunnkatten er fysisk moden og helsetestet før første kull. Hunner i denne familien er gjerne taletrengte og pågående når de er i løpetid.

Drektigheten varer omtrent 63 til 67 dager. Kullene er vanligvis moderate i størrelse, ofte fire til seks kattunger. Kattungene fødes lyse og utvikler pointfargen i ukene som følger, med full farge som dypner over måneder.

Ansvarlig avl legger vekt på helse og temperament. Avlskatter bør screenes for arvelige tilstander kjent i siameser- og balineserlinjene, og kattungene bør være godt sosialisert med mennesker før de flytter til nye hjem. Kattungene plasseres vanligvis rundt tolv til fjorten uker når de er avvent, vaksinert og trygge. Eiere som ikke har til hensikt å avle, bør få kattene kastrert, noe som også reduserer uønsket vokal og territoriell atferd.

Slik går du fram for å registrere en Javaneser i Norge

Et dyremottak følger sporet oppføringen legger igjen. Legg igjen ditt: navnet på din Javaneser, fargene og bildet ved siden av telefonnummeret ditt, søkbart fra enhver klinikk, hele kattelivet. Registrer katten din mens den sover i vinduskarmen.

Femten sifre i vaksinasjonsattesten til din Javaneser venter på et register som gjør dem brukbare. United Pet Club gjør det kostnadsfritt og for alltid: alle merker, gratis endringer, søkbarhet døgnet rundt. Chipregistreringen tar to minutter.