Britisk langhår

British Longhair er den halvlanghårede utgaven av British Shorthair. Den deler den samme kompakte kroppen, det runde ansiktet og det stabile gemyttet, men bærer en myk, tett pels som står litt ut fra kroppen. Rasen er mellomstor, og voksne katter veier vanligvis mellom 4 og 8 kilo, avhengig av kjønn og bygning.

Når det gjelder personlighet, er British Longhair rolig og likevektig. Den er hengiven uten å kreve konstant oppmerksomhet, og trives med å holde seg nær menneskene sine og følge med på husholdningen framfor å klatre i gardinene eller rase over møblene. Det gjør den til en stabil følgesvenn i mange slags hjem, fra leiligheter for én person til familier med barn.

Pelsen trenger jevnlig stell for å holde seg fri for floker, men til daglig er rasen avslappet og nøysom. Den passer for eiere som ønsker en hengiven katt med et lavere energinivå.

Hvem den passer for

British Longhair passer for eiere som ønsker en mild katt uten mye dramatikk, og som kan forplikte seg til å børste den flere ganger i uken. Den trives både i leilighet og hus. Husholdninger som er borte over lengre perioder, kan passe rasen fordi den er selvstendig, men den setter fortsatt pris på selskap og en forutsigbar rutine.

British Longhair stammer direkte fra British Shorthair, en rase utviklet i Storbritannia fra stedegne huskatter. Mot slutten av 1800-tallet ble disse robuste kattene stilt ut og registrert på tidlige rasekattarrangementer i Storbritannia.

Den lange pelsen kom inn i linjen gjennom krysning. Etter første verdenskrig krysset oppdrettere British Shorthair med perser og andre langhårskatter for å bygge opp bestanden igjen og styrke typen. Disse krysningene ga av og til kattunger med halvlang pels, siden langhårsgenet er recessivt og kan bæres uten å komme til uttrykk.

Gjennom store deler av 1900-tallet ble slike langhårede kattunger sett på som et biprodukt framfor en egen rase, og mange registre godtok dem ikke i korthårsklassene. Etter hvert begynte oppdrettere å verdsette varianten for dens egen del og arbeidet for å etablere den som en egen type.

Anerkjennelsen kom gradvis og varierer mellom registre. Flere store katteorganisasjoner godtar nå British Longhair som egen rase, selv om den enkelte steder fortsatt føres som en langhåret variant av British Shorthair. Navn som er brukt gjennom årene, omfatter blant annet Lowlander og Britanica i enkelte regioner.

British Longhair har den samme kraftige, avrundede bygningen som British Shorthair. Kroppen er kompakt og tett, satt på korte til middels lange bein med runde poter. Hodet er bredt og rundt med fyldige kinn, en kort og bred nese og små, avrundede ører som sitter langt fra hverandre. Øynene er store og runde.

Pelsen er den viktigste forskjellen fra korthårsvarianten. Den er halvlang, tett og myk, og står ut fra kroppen framfor å ligge flatt. Halen er tykk ved roten med en fyldigere pelsdusk.

Pels og farger

Pelsen finnes i en bred fargepalett. Ensfargede varianter omfatter blå (ofte kalt British Blue), svart, hvit, krem, lilla, sjokolade og rød. Mønstre omfatter klassisk og makrellstripet tabby, skilpaddeskall, røyk, sølv, colourpoint og ulike tofargede og trefargede kombinasjoner. Øyefargen følger som regel pelsen, med kobber og gull vanlig hos ensfargede katter, grønt hos sølv- og tabbykatter og blått hos colourpoint-katter.

British Longhair er kjent for et stabilt og godlynt gemytt. Den knytter seg tett til husholdningen sin og liker å være nær menneskene, men krever sjelden oppmerksomhet og blir ikke klengete. Mange sitter heller ved siden av eieren enn på fanget, og de møter gjerne besøkende med rolig nysgjerrighet framfor frykt.

Med barn er rasen som regel tålmodig og overbærende, særlig når den håndteres varsomt. Den godtar vanligvis andre katter og kattevennlige hunder, noe det rolige vesenet bidrar til. Rasen er ikke særlig vokal og kommuniserer helst med en myk stemme nå og da.

Energinivået er moderat til lavt. Voksne katter er fornøyde med korte leikeøkter og lange hvilestunder. Det gjør British Longhair til et stille nærvær i hjemmet, men den har likevel godt av leiker og samspill for å holde seg engasjert.

Pelsstell

• Børst to til tre ganger i uken, og daglig i periodene med sesongfelling, for å hindre floker og sammenfiltring
• Vær ekstra oppmerksom på den lengre pelsen bak ørene, under beina og rundt halen, der floker dannes først
• Se over ørene og rengjør dem forsiktig ved behov, og klipp klørne med noen ukers mellomrom
• Bading trengs sjelden, men den tette pelsen bør tørkes grundig hvis katten blir våt

Mosjon

• Tilby korte daglige leikeøkter med fjærleiker eller baller for å holde vekten under kontroll
• Sørg for en kloremøbel og en stabil hylle for klatring og utsikt
• Bruk aktiviseringsleiker eller leiker som byttes ut, for å gi katten lett mental stimulering

Miljø

British Longhair tilpasser seg godt til innelivet og passer i leilighet. Den foretrekker et rolig og forutsigbart hjem med stille hvilesteder. Fordi rasen lett legger på seg, bør porsjonene holdes under kontroll og daglig bevegelse oppmuntres. Sørg for en ren kattekasse og friskt vann til enhver tid.

British Longhair trenger et komplett og balansert kattefôr med animalsk protein som hovedingrediens. Fordi rasen av natur er kompakt bygd og har lett for å legge på seg, betyr porsjonskontroll mer enn for mange andre katter. Mål opp måltidene framfor fri tilgang, og juster mengden for å holde katten slank. Både vått og tørt fôr passer, og en kombinasjon kan hjelpe med både væskeinntak og vektkontroll.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket, godt under ti prosent, for å beskytte mot vektøkning. Et komplett fôr gir vanligvis alle nødvendige næringsstoffer, så kosttilskudd bør bare gis etter råd fra veterinær. Noen eiere bruker et veterinæranbefalt hårballmiddel eller en fiberkilde for å hjelpe den tette pelsen gjennom fordøyelsessystemet.

British Longhair er stort sett en hardfør og langlivet katt, med en typisk levealder på 12 til 17 år. Det felles opphavet med British Shorthair og perser gjør at den kan bære visse arvelige tilstander, så ansvarlige oppdrettere tester kattene sine. Vektkontroll er en av de viktigste helsefaktorene til daglig, ettersom overvekt øker risikoen for diabetes og leddproblemer.

Forebyggende helse

• Årlig helsesjekk hos veterinær, med besøk to ganger i året for eldre katter
• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Be oppdretteren om resultater fra HCM- og PKD-testing når du kjøper en kattunge
• Følg opp tannhelsen for å forebygge tannkjøttsykdom
• Vei katten jevnlig for å fange opp gradvise vektendringer tidlig

British Longhair er intelligent, men selvstendig, så trening fungerer best når den er kort, positiv og knyttet til belønninger katten setter pris på. Rasen tar naturlig til kattekassen og er som regel lett å venne til rutiner i hjemmet. Den kan lære navnet sitt, komme når den blir kalt på, og godta håndtering ved pelsstell og kloklipp med tålmodighet. Fordi rasen er rolig framfor pågående, presterer den kanskje ikke på kommando slik en mer aktiv katt kan gjøre, så framgangen er jevn framfor rask.

Grunnleggende

1. Begynn med renslighetstrening tidlig ved å sette kattungen i en ren og tilgjengelig kasse etter måltider og lur
2. Bruk godbiter og mild ros for å belønne ønsket atferd med én gang
3. Introduser pelsstell og kloklipp i korte økter så katten lærer å tåle håndtering
4. Lær katten å gå frivillig inn i transportburet ved å fôre den ved og deretter inne i det
5. Led kloring over til en kloremøbel framfor å straffe, og belønn bruken av møbelen

British Longhair modnes, som British Shorthair, sakte og når kanskje ikke full fysisk modenhet før rundt tre års alder, selv om hunnkatter kan bli fruktbare tidligere. Ansvarlig avl parer katter som er testet for arvelige tilstander som HCM og PKD, og som viser det rolige gemyttet som er typisk for rasen.

Drektigheten varer omtrent 63 til 67 dager. Kullene teller i gjennomsnitt rundt fire kattunger, med noe variasjon. Hunnkattene er som regel gode og oppmerksomme mødre. Kattungene fødes med kort pels, og den halvlange pelsen utvikler seg etter hvert som de vokser, så den endelige pelslengden er ikke helt tydelig hos svært unge kattunger.

Kattungene bør bli hos moren og kullet til de er minst tolv uker gamle, for å fullføre avvenning, sosialisering og de første vaksinene. Langhårspelsen er recessiv, så to langhårede foreldre gir langhårede kattunger, mens par som bærer korthår, kan gi en blanding.

Slik går du fram for å registrere en Britisk langhår i Norge

Et dyremottak følger sporet oppføringen legger igjen. Legg igjen ditt: navnet på din Britisk langhår, fargene og bildet ved siden av telefonnummeret ditt, søkbart fra enhver klinikk, hele kattelivet. Registrer katten din mens den sover i vinduskarmen.

Har katten chip fra før, må nummeret registreres et sted som faktisk svarer; å sette chipen og å registrere den er to forskjellige steg, og det andre er ditt. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker fungerer, oppdateringer etter hver flytting er gratis, og oppføringen kan slås opp verden over. Opprett en kostnadsfri konto og få alt på plass i dag.